Solheim godt fornøyd med klimaavtale

Utfallet av klimamøtet i Mexico kan bli langt bedre enn ventet, ifølge miljøminister Erik Solheim. Forutsetningen er at forhandlingstekstene som nå ligger på bordet, blir vedtatt.

– Hvis avtalen går gjennom omtrent slik den er nå, så vil det være et langt skritt framover. Det vil være mye bedre enn forventet, sier Solheim til NTB. Etter dette intervjuet ble en slutterklæring vedtatt

Stående applaus. Mexicos utenriksminister Patricia Espinosa mener landene på klimamøtet har oppnådd «oppsiktsvekkende framskritt» i forhandlingene. Mexico fikk stående applaus da forslaget til slutterklæring ble lagt fram.

Slutterklæringen ble altså vedtatt lørdag morgen norsk tid.

Enkelte miljøorganisasjoner er mer forsiktige i sin omtale av forslagene før vedtakene, og Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener tekstene har en rekke svakheter. Samtidig mener han at de vil kunne bidra til å få forhandlingsprosessen på sporet igjen etter det omstridte møtet i København i fjor.

– På noen områder er dette muligens litt bedre enn hva vi hadde forventet på forhånd, sier Haltbrekken.

Kompromiss om Kyoto. I tekstene som ligger på bordet, finnes det blant annet en oppfordring om å handle raskt for å unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader.

I tillegg er det henvisninger både til utslippsmålene som ble lagt fram under klimamøtet i København i fjor, og til en forlengelse av Kyoto-avtalen. Det siste spørsmålet har vært et av de vanskeligste på klimamøtet i Cancún i Mexico.

Kompromissforslaget som er lagt fram, betyr at diskusjonene om en mulig forlengelse av avtalen fortsetter.

Land som Japan og Russland, som ikke ønsker noen forlengelse, har mulighet til å trekke seg fra avtalen på et senere tidspunkt.

Bevaring av skog. Også en lang rekke andre områder behandles i tekstene. Et av dem er skogbevaring, som har vært et høyt prioritert tema for Norge.

Fattige land oppfordres til å ta vare på skogen sin i bytte mot økonomisk støtte fra rike land. Hensynene til biologisk mangfold og urfolks rettigheter bør ivaretas, heter det, men teksten inneholder ingen direkte krav om dette.

I tillegg åpner forslaget for at et land kan få økonomisk støtte til å verne skogen i én region, mens hogsten fortsetter i en annen.

– Dette er kanskje det alvorligste problemet, sier Lars Løvold, leder for Regnskogfondet.

Han er likevel overbevist om at den foreslåtte teksten er bedre enn om det ikke hadde blitt noen skogavtale i det hele tatt.

Grønt fond. Når det gjelder finansiering av klimatiltak foreslås det å opprette et såkalt grønt fond. Det skal administrere økonomiske overføringer fra rike til fattige land. Formålet er å sørge for tiltak som både skal hjelpe u-land med å redusere sine klimautslipp og bidra til at de kan tilpasse seg den globale oppvarmingen.

Teksten henviser til forslagene fra finansieringsgruppen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært med på å lede, men ingen av disse vil bli vedtatt i denne omgang.

Måling av utslipp. Også når det gjelder overføring av teknologi til u-land og rapportering av de ulike landenes klimautslipp er det foreslått beslutninger, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Tekstene tar til orde for at også u-lands utslipp må måles og rapporteres, noe som har vært et viktig krav fra USA.

Fangst og lagring av CO2 nevnes i teksten, opplyser miljøorganisasjonen Bellona. Norge har lenge jobbet for at denne typen teknologi må knyttes opp den såkalte grønne utviklingsmekanismen, et system for handel med utslippskvoter. Men det ligger ikke an til at noen konkret beslutning vil bli fattet i denne omgang. (©NTB)