Rike lands jordbruksstøtte gir afrikansk sult

Fortsatt er én av fire underernært i Afrika sør for Sahara, tross sterk økonomisk vekst og høyere levealder. Ifølge rapporten «Towards a Food Secure Future» som FNs utviklingsorganisasjon UNDP lanserte i går, må vestlige lands jordbrukspolitikk ta et moralsk medansvar for at Afrika plages av sult og feilernæring.

Skader fattige. – Jordbrukssubsidier som gagner de rike i utviklede land, men som skader fattige mennesker i Afrika sør for Sahara, er en av de mest groteske og mest vedvarende skjevhetene i verdenshandelen, heter det i rapporten.

Dermed følger UNDP opp tidligere kritikk om at «industrialiserte land er fastlåst i et system som sløser bort penger hjemme, og som ødelegger livsgrunnlaget for andre».

– Mange utviklede land subsidierer jordbruket massivt, lenge etter at jordbrukets rolle som drivkraft for utvikling er forbi. Afrikanske bønder som er plassert på sidelinjen av en skjev politikk og skviset av urettferdige markeder, sliter med å konkurrere mot disse formidable oddsene, heter det i UNDP-rapporten.

Rik dominans. UNDP påpeker at massiv produksjonsstøtte til rike lands jordbruk innebærer en kunstig styrking av landbrukssektoren i disse landene, noe som langt på vei forklarer hvorfor noen få, rike land har dominert verdenshandelen med landbruksprodukter i flere tiår.

UNDP kritiserer landbrukssubsidier i EU på 55 milliarder dollar i året, som tidligere blant annet gjennom massiv støtte til egen sukkerproduksjon har stengt ute produsenter fra Afrika og andre underutviklede regioner.

– I en verden hvor vi har overskudd på mat, er det et brutalt paradoks at sult og underernæring fortsatt er vanlig på et kontinent med et bugnende potensial for jordbruk, sier Tegegnework Gettu i UNDP, som i går presenterte rapporten i Oslo.

Skaper sult. Spesialrådgiver Kaare M. Bilden i Kirkens Nødhjelp er ikke overrasket over den sterke kritikken fra FN. Han utgav i fjor boken «Mat er makt», som blant annet tar opp skadevirkninger som følge av landbrukssubsidier i rike land.

– Måten rike land støtter sitt landbruk på gjør det vanskelig for afrikanske land å bygge opp en stabil og robust landbrukssektor. Derfor får vi de dramatiske effektene av tørken som vi ser i Sahel-regionen i Afrika nå. Jeg frykter at utviklingen kan bli enda mer katastrofal hvis politikken ikke legges om, sier Bilden.

Afrika sør for Sahara har verdens sterkeste folkevekst, og befolkningen vil trolig dobles til to milliarder fram til 2050. Sammen med økonomisk vekst og større etterspørsel etter kjøtt, fisk og foredlete matprodukter, er det anslått at verdens befolkningsvekst de neste 40 årene vil kreve en dobling av matvareproduksjonen i utviklingsland.

Konsekvenser. Kirkens Nødhjelp mener at utfordringene bønder i Afrika står overfor, må få konsekvenser også for norsk landbrukspolitikk. Det trenger ifølge Bilden ikke bety lavere støtte og dårligere lønnsomhet for norske bønder. I stedet for å drive et industripreget jordbruk med massiv bruk av kraftfôr og kunstgjødsel, må de få støtte til å drive et mer bærekraftig jordbruk.

– Alle rike land må vri støtten til å pleie kulturlandskapet og sikre biologisk mangfold, til å dyrke litt langsommere og bruke mer tid på dyrene. Dette er ikke et skritt tilbake til gårsdagens produksjon, men et framtidsrettet landbruk som klimaet tåler og som er sosialt rettferdig overfor fattige land, sier Bilden.

Han mener en slik støtteordning dessuten vil føre til mye mindre av den omfattende klima- og ressursødeleggende sløsingen av mat. Behovet for selvforsyning mener Bilden kan opprettholdes ved at bøndene får støtte til å holde beredskapsjord produksjonsklar til krisetider.

Afrikas ansvar. FN-rapporten frikjenner ikke afrikanske lands myndigheter for ansvar. Manglende utbygging av veier, og en skatte- og avgiftspolitikk som rammer mange bønder, er noen faktorer som hindrer afrikansk landbruksvekst.

Mens UNDP går hardt ut mot rike lands usosiale produksjonssubsidier, anbefaler de at fattige land gir «smarte subsidier» så deres egne bønder satser på de mest produktive og næringsrike avlingene. Kirkens Nødhjelp støtter denne formen for subsidier og vern av landbruket i Sør:

– Fattige land må få lov til å bruke alle de politiske virkemidler de ønsker seg, på samme måte som Norge benyttet seg av både tollmurer, subsidier og en aktiv, statlig næringspolitikk da vi bygget opp vårt eget land. Senere, når vekst og utvikling er på plass, er det tid for å åpne seg opp for regulert handel innenfor bærekraftige rammer, sier spesialrådgiver Kaare M. Bilden i Kirkens Nødhjelp.

Les en norsk bondes respons på FN-synspunktene i onsdagens papiravis.