Nyheter

Rana Plaza-ofrene venter fremdeles på erstatningen

De overlevde den største ulykken i tekstilbransjens historie. Ett år senere sliter mange av dem med å holde seg i live mens de venter på kompensasjon fra kleskjedene.

Bildene gikk verden rundt: En åtte etasjer høy bygning var rast sammen som et korthus av betong. Døde og skadde ble gravd frem fra ruinene. I bygget var det en bank, butikker og leiligheter – og flere tekstilfabrikker. I dag er det ett år siden minst 1.134 mennesker mistet livet da Rana Plaza kollapset utenfor Dhaka i Bangladesh.

– Fremdeles venter overlevende og etterlatte på kompensasjon fra kleskjedene som handlet av tekstilfabrikkene på Rana Plaza. Noen har fått litt, primært fra offentlig hold, men det kan best beskrives som lommerusk, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH).

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/verden/sammenrast-fabrikk-var-bygd-for-kontorer/ Sammenrast fabrikk var bygd for kontorer]

Lang ventetid. Etter ulykken i fjor, ble det opprettet et fond som skulle sørge for at ofre og etterlatte fikk økonomisk kompensasjon. Fondet, Rana Plaza Arrangement, baserer seg på innbetalinger fra de store kleskjedene, og først i går kunne de første utbetalingene starte. I en pressemelding skriver fondet at de vil starte utbetalingene 23. april, og at alle rammede skal få 50.000 taka (omtrent 3.850 kroner) hver. Også ansatte som ikke var på jobb den fatale dagen i fjor skal få erstatning, fordi de mistet arbeidsplassen sin. Men ett års ventetid er lenge, påpeker Leffler.

– Det er lutfattige mennesker som er rammet. De har ventet i ett år, under svært usikre forhold med mye mental og fysisk smerte. De må til en viss grad betale legebesøk og sykehusopphold selv, og trygd og sosiale støtteordninger er så godt som fraværende. Dette er menneskene som syr klærne våre. Deres situasjon burde være bedre, sier hun.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/samfunn/professor-gir-sv-statsrad-etikkrefs/ Professor gir SV-statsråd etikkrefs]

– Staten må ta sin del. Ifølge avisa The Guardian handlet 28 kleskjeder med de ulike fabrikkene i Rana Plaza. Bare et fåtall har betalt inn penger til fondet. Flere har også ventet lenge før de endelig betalte. Daglig leder Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel (IEH) mener at selv om kleskjedene har gjort en del for å bedre tekstilarbeidernes kår, gjenstår fremdeles mye. Han påpeker samtidig at også bangladeshiske myndigheter må ta sin del av ansvaret.

– Private bidrag til kompensasjonsfond for de etterlatte er definitivt riktig, men den langsiktige løsningen ligger i å få plass forsikringsordninger for de ansatte. Her må både staten og den lokale industrien spille en sentral rolle, sier Bondevik, som besøkte Bangladesh i februar.

Han mener norske myndigheter kan engasjere seg enda mer for at deres kollegaer i Bangladesh skal kunne sikre tekstilarbeiderne og industrien en bærekraftig framtid.

– Regjeringen kan for eksempel bidra i arbeidet med å styrke tilsynet av fabrikkene, sier han.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/samfunn/lover-levelonn-til-850-000-tekstilarbeidere/ Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere]

Ulykker skjer fremdeles. Etter Rana Plaza-kollapsen har rundt 175 internasjonale kleskjeder, ILO, tekstilindustrien og myndighetene i Bangladesh gått sammen om å styrke brann- og bygningssikkerheten ved fabrikkene.

– De er så smått i gang og har inspisert cirka 360 av 4.500 fabrikker. Dette er viktige og riktige skritt, sier Bondevik, som også understreker behovet for at bransjen og myndighetene fortsetter arbeidet for å sikre anstendige lønninger til syerskene.

– Selv om minstelønnen økte kraftig i fjor, er de fleste enige om at den er et godt stykke fra en lønn arbeiderne kan leve av. Det er vanskelig for et enkeltselskap å gjøre noe med dette, derfor er bransjesamarbeid viktig, sier han.

– Kan en ulykke som Rana Plaza-kollapsen skje igjen?

– Jeg vil ikke være skråsikker, men jeg tror det er liten sannsynlighet for at en ulykke med et slikt omfang skjer igjen. I hvert fall i den eksportrettede klesproduksjonen, det kan jo være andre typer tekstilfabrikker der det er mindre kontroll med sikkerheten, sier Bondevik i IEH.

– Jeg håper inderlig at det ikke skjer en like stor ulykke igjen. Med den nye avtalen håper vi på tydelige resultater, kanskje om to-tre år. Det skjer fortsatt små og middels store ulykker i tekstilindustrien i mange ulike land, sier Leffler i FIVH.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter