Nyheter

Protestpartiene truer Europas makthavere

Protestvalget i Hellas har sendt sjokkbølger ­gjennom Europa. I store EU-land som Storbritannia og Spania 
kan valg senere i år gi nye tilbakeslag for makten.

Truslene mot det etablerte kommer både fra ytre høyre og venstre. I Hellas stemte mer enn hver tredje greker på et sosialistparti som taler Brussels krav om sparekutt midt imot. I Spania er det nystartede sosialistpartiet ­Podemos – «Vi kan» – blitt landets største på meningsmålinger, løftet fram på en bølge av misnøye med ledighet, innstramninger og korrupsjon.

SE VÅRT INTERAKTIVE KART: Europas protestpartier

Revitalisering

– Jeg ser ikke på valgresultatet i Hellas og lignende folkelige protestbevegelser som et demokratisk faresignal. Snarere kan deres framgang føre til en nødvendig revitalisering av demokratiet i Europa, sier Erik Oddvar Eriksen, professor og leder for Arena, Senter for ­europaforskning ved Universitetet i Oslo.

Han mener de fremadstormende venstreorienterte ­nyskapningene Syriza i Hellas og Podemos i Spania er gode ­eksempler på en sivilisert opposisjon og at ­demokratiet fungerer. Dette er partier og allianser som har vokst fram fordi sivilsamfunnet mobiliserer og stiller spørsmål ved om politikere, byråkrater og teknokrater har demokratisk mandat til å føre den politikken de gjør.

I Spania skryter Podemos-­leder Pablo Iglesias av den ­nyvalgte greske statsministeren, Alexis Tsipras. Hans mål er å få folkets mandat til samme jobb i Spania etter valget i desember.

– Grekerne kommer til å få en sann gresk statsminister, ikke en av Angela Merkels løpegutter, sier Iglesias.

LES OGSÅ: Han skal reformere Hellas

Krise og ledighet

Bakteppet for protestene i mange EU-land er finanskrisen og gjeldskrisen fra 2008 og utover. Økonomiske støttepakker knyttet til krav om offentlige budsjettkutt har ikke gitt den lovede veksten, men snarere forsterket en velferdskrise, spesielt i en del søreuropeiske land.

I Hellas er ungdomsledigheten nær 58 prosent, og i Spania nesten like høy. Selv i Sverige går 22 prosent av de unge ledige, nesten tre ganger flere enn i Norge. Totalt lå ledigheten i Epå 10 prosent i fjor, verst i Hellas og Spania der én av fire står uten jobb.

– Ledigheten er det største problemet. Når så mange blir gående ledige over så lang tid, så blir det ganske lammende for store ­deler av samfunnet. Det skaper en sosial uro som kan forflytte seg over hele kontinentet som følge av fri flyt av arbeidskraft. Derfor er det helt avgjørende for venstresiden å komme opp med en troverdig politikk for å få flere i jobb, sier prosjektleder Rolf A. Vestvik i den venstreorienterte Tankesmien Agenda.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Venstrevind?

Vestvik tror at suksessen for Syriza i det greske valget kan bidra til å utløse en venstrevind over Europa.

– Valgresultatet bekrefter en kraftig motstand mot de knallharde innsparingstiltakene som rammer befolkningen i flere ­europeiske land. Håpet er at venstresiden i resten av Europa nå blir inspirert, og at det vil føre til samarbeid og nytenkning om hvordan man skal løse de store gjeldsproblemene og den massive arbeidsløsheten, sier Vestvik.

Han mener venstresiden med sine solidariske løsninger og vilje til offentlige stimuleringstiltak har den beste oppskriften på en bedre fordelt vekst. Samtidig etterlyser han nytenkning med sikte på at også europeiske land kan få gjeldsletteordninger som de siste par tiårene har hjulpet en rekke utviklingsland ut av en håpløs gjeldsfelle.

LES OGSÅ: Verdens største minneprosjekt skaper splid

Demokratisk krise

Ifølge en rapport Economist Intelligence Unit har laget for BBC, risikerer Europa et politisk jordskjelv som følge av den krisen som er oppstått mellom eliten og store deler av befolkningen.

– Det er en tilbøyelighet til at demokratiet mobiliserer og slår tilbake når folkets stemme ikke blir tilstrekkelig hørt, slik vi ser det i land der sparepolitikken har bidratt til å øke en allerede høy arbeidsløshet, sier professor Erik Oddvar Eriksen.

Han påpeker at det også finnes mer udemokratiske, rasistiske, ekstreme og irrasjonelle krefter som skor seg på den krisen mange europeere opplever, for eksempel Nasjonal Front i Frankrike og Gyllent Daggry i Hellas, som har nei til innvandring som viktigste kampsak.

– Men som vi ser i Tyskland, der titusenvis av Pegida-tilhengere marsjerer i gatene i protest mot islam, så har det skjedd en motmobilisering som etter hvert teller enda flere som protesterer mot Pegida.

Stimulering

Eriksen påpeker­ at venstresidens keynesianske stimuleringspolitikk, der staten går aktivt inn med tiltak for å holde aktiviteten i økonomien oppe, er det best kjente virkemiddelet for å skape flere ­arbeidsplasser i nedgangstider.

– Problemet er sparepolitikken Ehar ført etter finanskrisen. I flere tiår før det var det jo vekst og velstand. De senere års krise har vist at det er noe feil ved EU-konstruksjonen: Man har skapt et indre marked og en pengeunion, men ingen ­politisk eller fiskal union med de nødvendige verktøy til ­fordeling og styring av økonomien, sier Eriksen.

Han etterlyser derfor en sterkere og mer sentralisert union, stikk i strid med de voksende anti-EU-følelsene i medlemslandene.

– De politiske lederne har ikke vært flinke til å få fram hvilke fordeler det er med en mer slagkraftig politisk union, der man for eksempel kunne satt fart på seddelpressen etter finans­krisen. Det skyldes jo også Tysklands frykt som henger igjen fra mellomkrigstiden da inflasjonsspøkelset herjet landet, påpeker Eriksen.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter