Paven sa nei til smertestillende

Han måtte tåle sterke smerter etter attentatforsøket på Petersplassen i 1981 og seinere som følge av Parkinson-sykdommen, men pave Johannes Paul II ba aldri om smertestillende medisiner.

Dette avsløres av mannen som var pavens personlige lege fra 1978 og fram til pavens død, Renato Buzzonetti. I et intervju med avisen L'Osservatore Romano sier legen at paven de siste årene måtte leve med kroniske smerter. Han fikk Parkinson-diagnosen i 1991.

LES MER:  Paven fikk passiv dødshjelp

Han hadde blant annet konstante smerter i høyre kne, heter det i artikkelen som er gjengitt på nettstedet catholicnewsagency.com. Svekkede ledd gjorde det umulig for paven å gå uten å bruke stokk. Etter hvert måtte han bruke rullestol.

– Han kunne ikke gå, han kunne bare snakke med en meget lav stemme, han var kortpustet, og det ble vanskeligere og vanskeligere for ham å spise, sier legen.

Men til tross for alle plager og smerter, spurte paven aldri etter smertestillende medisiner – ikke en gang i livets siste fase, opplyser legen.

Buzonetti sier han opplevde pavens siste levedager som spesielt tunge, ikke minst på grunn av ansvaret han følte var lagt på hans skuldre.

– Mine kolleger og jeg var redd for at sykdommen var kommet inn i en siste fase. Med tålmodighet, ydmykhet og forsiktighet hadde vi kjempet – men vi visste at det ville ende i et nederlag, sier han.

Én gang ba Buzzonetti om å få lov til å trekke seg som pavens lege, men dette ble avvist.

Da pave Johannes Paul II døde 2. april i 2005 opplevde legen at det var et menneske som hadde kjempet en lang kamp, som nå var beredt på å møte Herren.