Over ti millioner barneslaver

Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkina Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch krever nå at verdens regjeringer ratifiserer ILOs konvensjon om husarbeid.

Siden denne konvensjonen ble vedtatt i 2011, har sju land ratifisert den: Italia, Filippinene, Mauritius, Nicaragua, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Human Rights Watch mener det er på høy tid at andre følger etter.

Mange slags jobber. Ifølge ILO jobber de fleste barnearbeiderne for en arbeidsgiver de ikke er i slekt med. De vasker, stryker klær, lager mat, gjør hagearbeid, passer andre barn eller steller for eldre mennesker, heter det i rapporten.

– Forholdene for mange av barna som arbeider som hushjelper og tjenere, utgjør ikke bare et alvorlig brudd på disse barnas rettigheter, men er også et hinder for å nå mange nasjonale og internasjonale utviklingsmål, sier Constance Thomas som leder ILOs program for å få slutt på barnearbeid.

ILO-rapporten viser også hvordan mange familier på landsbygda i Pakistan og Nepal ser seg nødt til å sende bort barna for at de skal arbeide som hushjelper og tjene penger som kan gå til nedbetaling av gjeld.

Slavelignende forhold. I Haiti arbeider hundetusenvis av barn som tjenere og hushjelper under slavelignende forhold, mange av dem drevet av nød som følge av det store jordskjelvet som rammet landet i 2010.

Tusenvis av unge etiopiske jenter blir dessuten sendt til Midtøsten for å arbeide som hushjelper hvert år.

Barnearbeiderne er svært utsatt for seksuelle overgrep og andre former for fysisk og psykisk mishandling, og lever ofte isolert fra omverdenen, uten kontakt med familien. De risikerer også å ende opp i prostitusjon, konstaterer ILO.

Mange land anerkjenner ikke barnearbeid som en form for lønnet arbeid. Dette skyldes at forholdet til familien de arbeider for, ofte er uklart, og det oppstår en form for juridisk tomrom der barna utnyttes i det skjulte.