Obamas ledelse skrumper inn

Mens valgkampen spisser seg til, viser meningsmålinger at president Barack Obamas ledelse over Mitt Romney skrumper inn. Mye avhenger nå av utviklingen i Europa.

Obama leder stadig over Romney på de nasjonale meningsmålingene, men på noen av de siste samlemålingene er ledelsen sunket til bare 1 prosentpoeng.

Selv om dette viser en tendens, er det likevel ikke på nasjonalt nivå kampen står, men derimot i hver enkelt delstat, og da spesielt i 12-14 såkalte vippestater, som kan gå begge veier, som avgjør valget.

I de øvrige delstatene der resultatet er gitt, er det knapt noen vits i å drive valgkamp. Det gjelder for eksempel California, som er solid demokratisk, og Texas, som er like klart republikansk.

Små og viktige. Det forklarer at kandidatene heller vil drive valgkamp i Nevada som har fire valgmenn, enn California, som har 55. Nevada er blitt stadig mer demokratisk på grunn av den voksende latinamerikanske befolkningen, men arbeidsløsheten er høy.

Når det gjelder vippestatene, kom det oppløftende målinger for Obama fra tre av de viktigste, nemlig Ohio, Florida og Virginia der TV-kanalen NBC viste at han har en klar ledelse.

Det taler til Obamas fordel at arbeidsløsheten er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet i mange av vippestatene, som for eksempel Ohio og Colorado.

På den annen side er Obamas ledelse i Ohio, Virginia og Florida mindre enn den var for bare noen måneder siden, og at det går fort opp og ned, vises av en måling i Florida dagen før den gode målingen, som ga Romney en klar ledelse.

Bakgrunnstall viser at Obama har en solid ledelse blant svarte, jøder og de stadig flere latinamerikanerne, og ikke minst blant kvinner.

Romney derimot støttes av et knapt flertall av menn, og et klart flertall av hvite i arbeider- og middelklassen som sliter økonomisk eller har mistet jobben.

Økonomien først. Selv om utenrikspolitikk, familiepolitikk, skolepolitikk og andre temaer får sin del av oppmerksomheten i valgkampen, er alle enige om at det er utviklingen i økonomien som avgjør valget.

Obama tjener på at det smått om senn går rette veien for USA, med en langsom, men tydelig vekst i sysselsettingen og en skjør økonomisk vekst.

Fortsetter dette, kan han håpe å vinne. Da blir det for tøft for Romney å vinne nok av statene Obama vant sist, til å vinne valget, selv om han tar noen av dem.

Det er imidlertid så lenge situasjonen i Europa ikke går av sporet. Det Obama har mest grunn til å frykte, er at Hellas går ut av eurosonen, eller enda verre, at eurosonen går i oppløsning, med nedgangstider i Europa som konsekvens.

I så fall ville alt bli stilt på hodet i det amerikanske valget. Det ville skape krise for amerikanske banker og aksjefond som er dypt involvert i europeiske banker, og for amerikansk eksport, og all vekst både i BNP og i sysselsettingen ville bråstoppe.

Da kan det falle i Romneys lodd å føre USA gjennom et globalt økonomisk ruinlandskap.

Valgkamp for fullt. Den siste uka har både Obama og Romney drevet valgkamp i viktige vippestater, og begge har introdusert nye temaer.

Romney lot temaet økonomi ligge, da han onsdag beskyldte Obama for å svekke skolesystemet og ikke tørre å stå imot lærernes mektige fagorganisasjoner.

Obama var på sin side litt mindre opptatt av Romneys mange år som forretningsmann og sjef for et selskap som restrukturerte bedrifter slik at arbeidsplasser gikk tapt.

Han tok for seg Romneys år som guvernør i Massachusetts, som ifølge demokratene er en av statene som er dårligst på å skape nye jobber. Han kritiserte også Romney for å ha kuttet i undervisningsbudsjettet og likevel etterlot staten med større gjeld.