Nyheter

Ny og omstridt grunnlov på plass i Egypt

Ledende opposisjonspolitikere ser ut til å ha erkjent nederlaget, men lover fortsatt kamp på andre fronter.

Striden om grunnloven har vært bitter, og splittelsen mellom landets ulike grupperinger er blitt stadig dypere. Nå er imidlertid grunnloven vedtatt, til tross for rasende protester og voldelige gatekamper de siste ukene. Egypts president Mohamed Mursi håper landets nye grunnlov vil skape stabilitet, mens opposisjonen mener den gir grobunn for fortsatt konflikt.

Like etter at de offisielle resultatene ble lagt fram tirsdag kveld, og seieren til ja-siden var et faktum, ble lovteksten signert av presidenten.

I Kairo sentrum uttrykker flere stor frustrasjon over situasjonen Egypt har havnet i.

– Landet går under. Alt er bare rot. Det er verre enn noen gang. Mubarak (landets tidligere president red.anm.) var bedre enn dette. Folk kunne leve og det var sikkerhet, sier Hamdy Hussein (60).

Han får støtte av Ashraf Mohamed Kamal (30):

– Den økonomiske situasjonen blir bare rot de neste årene. Slik er det allerede. Folk blir mer sultne. Folk tigger mer nå, hevder han.

USA håper på ro. Selv om en rekke av Egypts samfunnsgrupper er sterkt kritiske og beklager den nye loven sterkt, håper vestlige land at situasjonen skal roe seg.

– President Mursi har som demokratisk valgt leder av Egypt et spesielt ansvar for å gå fram på en måte som anerkjenner det akutte behovet for å bygge bru, sier pressetalsmann Patrick Ventrell i USAs utenriksdepartement.

Han oppfordrer samtidig opposisjonen til å engasjere seg sterkere i de politiske prosessene i landet og ber alle avstå fra vold.

Liberalere, kristne, feminister og venstreorienterte er blant dem som har vært sterkt kritiske til prosessen som har ledet fram til den nye grunnloven.

Den ble utarbeidet svært raskt av en grunnlovsforsamling dominert av islamister fra Det muslimske brorskapet, den samme bevegelsen som presidenten tilhører.

Samtidig ga Mursi seg selv utvidede fullmakter, som han senere ga fra seg som følge av store demonstrasjoner ved presidentpalasset.

De utvidede fullmaktene ble begrunnet med at Egypt trengte en rask grunnlovsprosess for å skape stabilitet slik at Mursi kunne konsentrere seg om å få landets økonomi på fote igjen.

Tømmer bankene. Frykten er imidlertid stor for langvarig ustabilitet. De siste ukene har mange vekslet pengene sine til dollar og tømt bankkontoer for sparepenger. Onsdag falt kursen på egyptiske pund til det laveste nivået i forhold til amerikanske dollar på åtte år.

Opposisjonen mener at den nye grunnloven er et svik mot revolusjonen som fant sted på Tahrir-plassen for snart to år siden. Da sto de liberale kreftene sammen med Det muslimske brorskapet i kampen for å få fjernet Hosni Mubarak fra makten.

Den nye grunnloven inneholder blant annet formuleringer om at sharia skal være den viktigste kilden for egyptiske lover. Opposisjonen mener dessuten at den overkjører landets minoriteter. Samtidig har den klaget på valgfusk under folkeavstemningen om grunnloven, men dette er blitt avvist av landets valgkomité.

Lav deltakelse. De offisielle resultatene viser uansett et klart flertall på 63,8 prosent for grunnloven. Valgdeltakelsen i de to folkeavstemningene var imidlertid lav, og endte på kun 32,9 prosent.

Ledende opposisjonspolitikere ser ut til å ha erkjent nederlaget. Men folkeavstemningen er bare ett slag, og kampen fortsetter, uttaler Den nasjonale redningsfront, en av opposisjonsgrupperingene. Ifølge Mohamed ElBaradei er ja-flertallet «trist» for Egypt.

– Det institusjonaliserer ustabilitet, sier den tidligere IAEA-sjefen til amerikanske PBS.

Ja-flertallet baner vei for valget på nasjonalforsamling, som etter planen skal holdes i slutten av februar. Den forrige nasjonalforsamlingen ble oppløst av Egypts forfatningsdomstol i juni. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter