Nyheter

Norges viktigste land i Afrika

Angola er et av de afrikanske landene med størst forskjell mellom fattig og rik.

Landet er også det viktigste afrikanske landet for norske investeringer. Norske selskaper er i dag dypt involvert i Angolas oljeindustri, men det var solidaritets- og bistandsarbeid som åpnet landet for Norge.

Lang borgerkrig. Angola var en utbyttet kolonistat frem til 1975. Frigjøringskampen som begynte i 1961, la store deler av landet i ruiner, og tok slutt for bare åtte år siden. Siden da har den økonomiske veksten ligget på mellom 10 og 15 prosent årlig, men veksten har ikke kommet landets fattige til gode. Ifølge Angolas strategi for fattigdomsreduksjon (ECP), lever 68 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensen på 1,70 dollar dagen. 28 prosent lever i ekstrem fattigdom, barnedødeligheten er høy, og mødredødeligheten likeledes.

På FNs Human Development Index (HDI), en indeks som måler landenes utvikling innen helse, kunnskap og levestandard, ligger landet på plass nummer 143 av 182. Angola ligger på 162. plass av 180 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Samtidig er landet er et av Afrikas rikeste på naturressurser og har det meste av mineraler, blant annet diamanter og gull. I havet utenfor landets lange kyststripe finnes noen av verdens mest lovende olje- og gassfelter, og store fiskeressurser. Angola har en overflod av ferskvannskilder, som gjør landbrukspotensialet stort, og potensialet for turisme er også betydelig.

Norsk engasjement. – Det gis ingen garanti for at investeringer gir økt levestandard, skriver Jonas Gahr Støre i en kronikk.' Kronikken kom i forbindelse med Støres besøk til Angola i november i fjor. Med på turen var også representanter fra Statoil, Hydro og Yara. Utenriksministeren hadde dessuten selskap av folk fra Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.

Norske bistandsorganisasjoner har imidlertid vært i Angola siden 1980. Da samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) ble opprettet, fikk Angola SADCs energisekretariat. Norge fikk oppgaven med å støtte utviklingen av sekretariatet, og NORAD var aktivt til stede i landet gjennom hele 1980 og 1990-tallet.

Milliardinvesteringer. Norsk Hydro fikk sin første investeringsavtale i Angolas oljesektor i 1992, og Statoil fikk sin året etter. Ifølge Bistandsaktuelt' kan norske selskapers samlede investering i Angola passere 100 milliarder om få år, og landet regnes derfor som Norges viktigste samarbeidspartner i Afrika. Det meste av investeringene er gjort av selskaper med stort statlig eierskap, slik som Statoil, Norsk Hydro, Yara International og Aker Solutions.

Men mindre norske bedrifter nyter også godt av samarbeidet Norge har hatt med Angola. I kjølvannet av de store, norske selskapene har også mange små private aktører kommet på markedet. Nylig fikk for eksempel det lille drammensfirmaet Demanor en kontrakt på leveranser av to kabelkaruseller til bruk i oljeutvinning.' Kontrakten, verd 45 millioner kroner, er en kjærkommen bestilling for firmaet som i fjor måtte si opp tre ansatte.

Muligheter og risiko. Støre mener «det er positivt at norske selskaper engasjerer seg i Angola», men er klar over at engasjementet medfører både muligheter og risiko. Han oppfordrer norske bedrifter til å ta samfunnsansvar, fordi faren er stor for at Angola blir rammet av ressursenes forbannelse. Men investeringene holder frem. For eksempel er Norsk Hydro og Angolas regjering i forhandlinger om et oppdemmingsprosjekt med en kostnadsramme på rundt 40 milliarder kroner. Og som det står i regjeringens landnotat for Angola om næringslivets samfunnsansvar,' har «Norge har et godt renommé (goodwill) i Angola etter mer en 30 års utviklingssamarbeid».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter