Norge hardt ut mot Israels kontrollregime

Tomater som råtner før de når fram til markedene. Bønder som ikke får dyrket jorden sin, fordi de blir stående fast ved veisperringer på Vestbredden. Skrikende mangel på sement, armeringsjern og drivstoff på den isolerte Gazastripen. Det er hverdagen for mange palestinere som lever med israelske restriksjoner og kontroller.

I forbindelse med fredssamtalene mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene har USAs utenriksminister John Kerry skissert et initiativ som har som mål å skaffe til veie utenlandske investeringer for over 20 milliarder kroner i De palestinske selvstyreområdene de neste tre årene.

Hensikten er å bedre den palestinske økonomien for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, men også å styrke oppslutningen om fredssamtalene. Et annet mål er å gjøre selvstyreområdene mindre avhengig av pengestøtte utenfra.

– Må lettelser til. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var mandag i Jerusalem og Ramallah for å møte palestinske og israelske ledere. Hans budskap til Israel er at Kerrys initiativ ikke vil bli noe av med mindre landet letter kraftig på sine kontroller på den okkuperte Vestbredden og over hva som slipper inn og ut av Gazastripen.

På Vestbredden er det særlig stor bekymring for det såkalte C-området, som er helt kontrollert av Israel og utgjør 60 prosent av Vestbredden.

– Målet med denne planen er private investeringer støttet opp av det offentlige. Men for at man skal komme noen vei med den, er det nødvendig med betydelige lettelser i C-området, sier Eide til NTB.

Dramatisk effekt. Ifølge FN-organet OCHA har Israel etablert hundrevis av kontrollposter, veisperringer og andre hindringer på Vestbredden. Disse har en dramatisk negativ effekt på den palestinske økonomien, ifølge rapporter fra pengefondet IMF og Verdensbanken.

På Vestbredden vil arbeidsledigheten i år trolig nå 24 prosent, mens 31 prosent står uten jobb på Gazastripen. Veksten i De palestinske selvstyreområdene har falt fra 11 prosent i 2011 og 2012 til 4,25 prosent i år.

Kerrys initiativ er foreløpig vagt når det gjelder konkret innhold. Men konsulenter har pekt på at turisme, landbruk, byggebransjen og energi er blant sektorene hvor potensialet for vekst er stort.

– Enormt potensial. De aller mest optimistiske anslagene har ifølge Kerry vist at initiativet skal kunne øke palestinernes brutto nasjonalprodukt med 50 prosent og mer enn halvere arbeidsledigheten, melder nyhetsbyrået AFP.

Men kilder som følger prosessen, fremholder overfor NTB at dette er usikre tall som må tas med alle mulige forbehold.

Det er Midtøsten-kvartetten med EU, FN, USA og Russland som under spesialutsending Tony Blairs ledelse har fått i oppdrag å jobbe videre med Kerrys initiativ. Det skjer parallelt med de politiske fredssamtalene, hvor vriene spørsmål som Jerusalems status, bosetninger, grenser og Israels sikkerhet skal drøftes i høst.

Frykt for terror. Årsaken til de strenge israelske restriksjonene er frykt for at radikale palestinske grupper skal bruke kunstgjødsel, armeringsjern, sement og andre materialer til å produsere våpen som kan brukes mot Israel.

Palestinerne frykter for sin del at den økonomiske planen skal komme i stedet for en politisk løsning på konflikten.

– Det palestinske lederskapet vil ikke tilby politiske innrømmelser i bytte mot økonomiske fordeler, sier president Mohammed Mustafa i Det palestinske investeringsfondet.

Det er fortsatt uklart når – og i det hele tatt om – kvartetten kommer til å kunngjøre den økonomiske planen John Kerry har skissert. ©NTB