Mona mot Fredrik i historisk svensk valg

Etter klar rødgrønn ledelse på målingene tidligere i perioden, har avstanden mellom de to blokkene blitt betydelig mindre i det siste. Det er gode nyheter for statsminister Fredrik Reinfeldt, som er i ferd med å avslutte sin første fireårsperiode som leder for en borgerlig allianse.

Men han møter en tøff utfordrer i de rødgrønnes statsministerkandidat Mona Sahlin, som definitivt har vært ute en vinterdag før.

– Det er en fare for at dette vil arte seg som et valg mellom to veldig like alternativer. Men det trenger ikke bli slik – det kan også bli en veldig ideologisk valgkamp, sier valgforsker og statsviter Henrik Oscarsson til NTB.

Denne uken samles svenske politikere til en uke tettpakket med politiske diskusjoner, taler og utspill i Almedalen på Gotland.

Jobb, helse, skole. Til tross for økonomisk krise i Europa, strid omkring den nye svenske overvåkingsloven og forsvarspolitiske konflikter, er det de gamle, kjente temaene som vil bli avgjørende for velgerne, viser målinger.

Det betyr at mye vil dreie seg om sysselsettingspolitikk, helse og omsorg og skole.

Den borgerlige regjeringen klarte å berge Sverige noenlunde helskinnet gjennom finanskrisen, men har ikke kunnet forhindre at ledigheten, særlig blant unge, har økt kraftig.

De borgerlige har derfor blitt anklaget for å la de unge arbeidsløse i stikken.

Dersom finanskrisen i Europa blir et sentralt tema i valgkampen, tror Oscarsson de borgerlige vil tjene på det. Finansminister Anders Borg har vunnet respekt for sin håndtering av krisen, og han har til det kjedsommelige gjentatt at Sverige er mindre berørt enn andre land i Europa.

Koster for de små. Den borgerlige alliansen til statsminister Fredrik Reinfeldt ser ut til å bli den første sentrum-høyre-regjeringen som blir sittende perioden ut i Sverige.

– Enighet har vært parolen for alliansen siden den ble dannet, og de har lyktes med det, sier professor Oscarsson ved Göteborgs universitet.

Han peker likevel på at det har kostet de små partiene dyrt: Både Centerpartiet og Kristdemokraterna, de to minste partiene, kan risikere å havne under sperregrensen i høstens valg.

En stor usikkerhetsfaktor foran valget er hvor stor oppslutning det innvandringskritiske Sverigedemokraterna får. Det nasjonalkonservative partiet har ligget i overkant av sperregrensen på mange målinger, men har aldri tidligere vært representert i Riksdagen.

Ingen av de etablerte partiene ønsker å samarbeide med partiet, som likevel kan få stor makt dersom det havner på vippen mellom de to store blokkene.

Duket for uenighet. De rødgrønne har foreløpig ikke lagt fram sitt valgprogram, og særlig i sikkerhets- og utenrikspolitikken vil de tre partiene slite med å bli enige.

Det radikale Vänsterpartiet vil ha Sverige ut av Afghanistan og tar dessuten til orde for å melde partiet ut av EU på sikt. Partiet sier også nei til EUs Lisboa-traktat.

– I skattepolitikken kan man alltid kompromisse, men det er vanskeligere i utenrikspolitikken, sier Oscarsson.

For Miljöpartiet står naturlig nok klimapolitikk sentralt, og det er ventet at partiet vil dreie de rødgrønne i retning av større satsning på utbygging av kollektivtilbud og andre miljøtiltak.

Sahlin har også varslet en storsatsning på barnefamilier for å sikre seg stemmer fra svenske storbyer.