Militærbase stormet på Krim

I en høystemt tale i Moskva tirsdag erklærte Vladimir Putin at Krim-halvøya igjen er en del av Russland. Like etter falt de første skuddene i Simferopol.

En ukrainsk offiser ble drept da væpnede menn stormet en ukrainsk militærbase i byen som er Krims administrative sentrum.

– I dag begynte russiske soldater å skyte på ukrainske soldater. Dette er en krigsforbrytelse, sa Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk tirsdag.

Ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Interfax-Ukraina er det russiske soldater som står bak stormingen, mens andre kilder melder at det er uvisst hvem som står bak.

En offiser på basen sier at en militærsjef er tatt til fange, og at de andre soldatene har barrikadert seg i en bygning på basen.

Hyllet Putin. Meldingen om skytingen kom samtidig som Putin lot seg hylle av en folkemengde som hadde samlet seg på Den røde plass i Moskva for å feire erklæringen om å gjøre Krim til en del av Russland.

– Krim og Sevastopol kommer hjem, sa presidenten til de oppmøtte.

Tidligere på dagen hadde han talt til den russiske nasjonalforsamlingen.

– I folks hjerter og sinn har Krim alltid vært og vil for alltid forbli en del av Russland. Denne forpliktelsen, som bygger på sannhet og rett, har vært urokkelig, nedarvet fra generasjon til generasjon.

Deretter undertegnet han en avtale med to ledere for myndighetene på Krim om å gjøre halvøya russisk. Avtalen må godkjennes av nasjonalforsamlingen, men dette er kun en formalitet.

Putin lover at Russland ikke har noen planer om å gripe inn i andre deler av det østlige Ukraina.

«Landran». Det er imidlertid ikke nok til å roe gemyttene i EU og USA, der Russlands framferd på Krim har satt sinnene i kok og skapt frykt for hva Russland vil foreta seg videre.

USAs visepresident Joe Biden kaller det hele et «landran» og mener Russlands opptreden er en utfordring for hele den frie verden.

– Russlands politiske og økonomiske isolasjon kommer bare til å øke dersom de fortsetter langs denne linjen, og de vil se ytterligere sanksjoner fra både USA og EU, sa Biden på en felles pressekonferanse med Polens statsminister Donald Tusk i Warszawa tirsdag, før han reiste videre til Vilnius for å møte presidentene fra de tidligere sovjetstatene Estland, Latvia og Litauen.

– Hendelsene nylig minner oss om at grunnvollen i vår allianse er kollektivt forsvar, slik det er nedfelt i artikkel fem i NATO-traktaten. Vi tar det på største alvor og står urokkelig ved våre forpliktelser, sa Biden

Varsler mer straff. Tysklands statsminister Angela Merkel sier både Krims erklæring om uavhengighet og innlemmingen i den russiske føderasjonen er i strid med folkeretten. Frankrikes president François etterlyser sterkere europeiske reaksjoner på annekteringen.

Også den britiske statsministeren David Cameron varsler også at han vil argumentere for ytterligere tiltak på et møte med andre EU-ledere torsdag. Britene fryser dessuten et militært samarbeid med Russland.

EU har vedtatt sanksjoner mot 21 russiske og ukrainske statsborgere for medvirkning til Russlands invasjon av Krim-halvøya i Ukraina. I USA er elleve personer omfattet av reiserestriksjonene og de har fått sine utenlandske bankkonti sperret.

Norske reaksjoner. Norge slutter seg til reaksjonene.

– Norge fordømmer Russlands folkerettsstridige annektering av den ukrainske autonome republikken Krim. Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Han legger til at Norge vil slutte opp om EUs straffetiltak mot navngitte personer fra Russland og Krim.

Norge setter også på vent forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EFTA og Russland og fryser miljøsamarbeidet med nabolandet, skriver Aftenposten.

NUPI-forsker Jakub Godzimirski tror ikke sanksjonene som USA og EU har innført overfor et tjuetall russiske og ukrainske tjenestemenn vil føre til stort.

– Men det har skjedd en opptrapping. Kanskje kommer det nye sanksjoner, der flere vil bli omfattet. Spørsmålet er bare hva det er man vil skremme Russland til, sier NUPI-forskeren til NTB.)