Mener Japan var mer redd Sovjet enn atombombene

Fredag 6. august er det 65 år siden USA slapp atombomben over Hiroshima. Tre dager seinere, 9. august, slapp USA en atombombe over enda en japansk by, Nagasaki.

Var de to atombombene i august 1945 nødvendige for å få en slutt på andre verdenskrig? Det er mer sannsynlig at krigserklæringen fra Sovjet ved midnatt 8. august gjorde utslaget, mener Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Drev japanerne tilbake. Han viser til nyere forskning fra USA som påpeker at det var først da Sovjet erklærte krig mot Japan, at den japanske ledelsen kalte sammen til krisemøte for å vurdere å kapitulere.

– Det var et massivt angrep som drev underlegne japanske styrker tilbake. De amerikanske atombombene bidro også til kapitulasjonen, men det ser ut til at det sovjetiske angrepet var det viktigste, sier Lodgaard.

Møtet i den japanske ledelsen skal ha funnet sted om morgenen 9. august. Da hadde Japans ambassadør i Moskva fått beskjed nærmere midnatt 8. august at Sovjet ville gå til krig morgenen etter.

Lodgaard påpeker at den japanske ledelsen ikke tok noe krisemøte etter atombomben i Hiroshima om morgenen 6. august. Nagasaki-bomben kjente de trolig ikke til da krisemøtet 9. august ble holdt. Nyheten om bomben kom ikke før tidlig på ettermiddagen 9. august. Sovjet rykket inn i Mandsjuria og Sakhalin - områder Japan hadde okkupert - om morgenen 9. august.

LES OGSÅ: Hiroshima og Nagasaki minnes med nye deltakere

Regnet som nødvendig. Diskusjonene har gått i lang tid om bombene var nødvendige. Noen har hevdet at USA ønsket å prøve ut atombombene og avskrekke Sovjet. Undersøkelser i den amerikanske befolkningen viser ifølge NTB at det er en vanlig oppfatning at atombombene måtte til for å få raskt slutt på andre verdenskrig. Selv om Tyskland hadde kapitulert, fortsatte krigen i Stillehavet. Japanerne hadde lite lyst til å gi seg.

– Det er naturlig å se kapitulasjonen som en følge av egen krigsinnsats. Dessuten var det i amerikansk interesse å framheve atomvåpnenes betydning ettersom USA var alene om å ha dem. Men store byer som Tokyo og Dresden ble også bombet flate med konvensjonelle våpen, så det revolusjonerende nye var ikke umiddelbart klart for japanerne, sier Lodgaard.

Keiserens krav. En av de fremste forskerne på Japan under andre verdenskrig er den amerikanske historieprofessoren Robert Butow. Han mener det var keiserens krav om å kapitulere som var det utslagsgivende. I Japan ble keiseren regnet som Gud, og det var lite aktuelt å trosse hans vilje. Butow mener ifølge nettstedet Hiroshima: Was it necessary? at det ville rive grunnen under den japanske ledelsen hvis de handlet i strid med keiserens vilje.

Krigsminister Anami var en av de ivrigste motstanderne mot å kapitulere. Anami begikk hara-kiri, et rituelt selvmord, dagen etter at han underskrev erklæringen om kapitulasjon. Han skal ha uttalt følgende etter at han skrev under: «Som japansk soldat må jeg adlyde keiseren min».