Massiv kidnapping før valget

Dermed har Boko Haram skapt ny frykt for sikkerheten i de nordlige delene av Afrikas mest folkerike land med 180 millioner innbyggere, der den svært voldelige geriljabevegelsen det siste året har stått bak tallrike kidnappinger og terroraksjoner.

Kidnappingen kan påvirke lørdagens valg på president og nasjonalforsamling, et valg som utsatt fra 15. februar til 28. mars nettopp på grunn av islamistgruppen Boko Harams herjinger nord i landet. Over 13.000 mennesker er drept og én million er drevet på flukt som følge av Boko Harams herjinger siden 2009.

Gjenvalg?

Presidentvalget ender mest sannsynlig med gjenvalg for Goodluck Jonathan. Meldingene om den siste kidnappingen er likevel et tilbakeslag for presidenten, som i et intervju med BBC sist fredag hevdet at Boko Haram på det nærmeste er knekket:

– Boko Haram blir svakere for hver dag. Jeg tror det ikke vil ta lengre enn en måned før de beleirede områdene er vunnet tilbake, sa Jonathan.

Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er skeptisk til påstandene fra Jonathan. Boko Haram er riktig nok svekket etter å ha blitt drevet ut av en rekke områder i Nord-Nigeria etter langvarig offensiv av styrker fra Niger, Tsjad og Nigeria, men myndighetenes påstander om store mannskapstap for Boko Haram er sannsynligvis sterkt overdrevet.

Asymmetrisk krig

Boko Haram har prøvd å unngå tap ved å stikke unna når regjeringsstyrker angriper, og har knapt vært i langvarige og omfattende kamper med den relativt svake nigerianske hæren.

– Boko Haram er en geriljahær som driver asymmetrisk krigføring. De har styrker på landsbygden og i skogsområder, med sovende celler i byene som aktiviseres til selvmordsangrep. Deres største fortrinn i tillegg til den frykt de skaper, er overraskende angrep og stor mobilitet, sier Bøås, som antar at gruppen teller «noen tusen» opprørere.

Boko Haram betyr «vestlig utdanning er forbudt», og de anser vestlig utdannede som lokale medhjelpere for en stat som undertrykker de muslimske massene i nord. Etter starten som en mer sosial bevegelse har de utviklet seg til en hypervoldelig og elitepreget organisasjon med kultlignende preg, som trekker et skapt skille mellom de rettroende innenfor bevegelsen og alle andre.

– Vi må innse at det for ledelsen og en del av medlemmene ligger en religiøs inderlighet i bunn, selv om dette ideologiske grunnlaget synes sammensatt etter klipp og lim-metoden. Boko Harams leder Abubkakar Shekau er ikke noen teoretisk skolert salafist, i motsetning til leder Abu Bakr al-Baghdadi i Den islamske staten (IS), påpeker Bøås.

IS-alliert?

Kidnappingen i Damask kommer et par uker etter at Boko Haram sverget troskap til IS, som har opprettet et selverklært kalifat i Syria og Irak. Den siste tiden har Boko Haram lagt ut mye mer forseggjorte propagandavideoer enn tidligere, med store likheter til de som IS lager.

Ifølge en talsmann for IS-leder al-Baghdadi skal IS ha akseptert tilbudet om en inngå allianse:

– Vi gjør kjent den gode nyheten om ekspansjon for kalifatet til Vest-Afrika, sier Mohammed al-Adnani på et lydopptak.

Morten Bøås er litt overrasket over at «søknaden» fra Boko Haram tilsynelatende er godkjent av IS, ettersom de nigerianske islamistene ikke tydelig har sagt at de gir opp sitt nigerianske kalifat for å underordne seg det «eneste rette» kalifatet og kalifen som IS påberoper seg.

– Mest sannsynlig er dette et kompaniskap som primært handler om ord, for å få begge gruppene til å framstå som større og farligere enn de er. Det er altfor store forskjeller og for mye sand mellom dem til å se for seg en tett allianse, sier Bøås.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Neppe avgjørende

President Goodluck Jonathan og hans People's Democratic Party (PDP) har benyttet utsettelsen av valget til å kjøre fram sitt valgkampmaskineri med full tyngde for å beseire den tidligere juntalederen Muhammadu Buhari fra All Progressives Congress (APC).

– Boko Haram blir neppe avgjørende for valgutfallet. Bortsett fra blant velgerne i de berørte områdene i nord er ikke dette et stort tema. Det kan imidlertid få betydning dersom det ikke blir mulig å avgi stemme i den mest voldsherjede delstaten, Borno, sier Bøås.

Det nærmer seg et år siden Boko Haram kidnappet rundt 250 skolejenter fra Chibok, som tross mange løfter fra nigerianske myndigheter fortsatt ikke frigitt. Det har senere kommet nye skrekkrapporter om kidnappinger og bruk av barn som sexslaver, selvmordsbombere og soldater. Innbyggere som har nektet å slå seg sammen med opprørerne skal ha blitt brutalt henrettet, ifølge øyenvitner.