Nyheter

‘Kritisk at hjelpearbeidere blir mål i konflikter’

Leger Uten Grenser peker ut farene ved å hjelpe som en av de ti største glemte krisene i verden.

Humanitære organisasjoner er avhengige av å bli oppfattet som upartiske, men oppfattes i økende grad som en del av et storpolitisk spill, mener Leger Uten Grenser.

Dette er ett av ti punkter på årets liste over verdens glemte kriser.

– Jeg blir stadig forbauset over at det skjer systematiske og bevisste angrep på sykehus og helsearbeidere. Den klassiske respekten for humanitære organisasjoner og folkeretten blir svakere og svakere. Til forskjell fra tidligere blir helseorganisasjoner oftere oppfattet som en del av de militære og politiske prioriteringene, sier lege og feltarbeider i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup til NTB.

Nektes tilgang. Helsearbeidere som jobber i konfliktsoner er ikke bevæpnet eller i stand til å forsvare seg mot angrep. Deres eneste beskyttelse er egen nøytralitet og krigførende parters anerkjennelse av og respekt for Genèvekonvensjonen, ifølge organisasjonen.

Når helsepersonell blir angrepet eller nektet adgang til konfliktområder, stopper også nødhjelp og medisinsk hjelp til konfliktofrene.

Stadig flere statlige og ikke-statlige aktører nekter humanitære organisasjoner tilgang til de områdene de kontrollerer. Målet er å sabotere motstandernes tilgang til helsehjelp og å terrorisere befolkningen, sier Morten Rostrup.

– Da jeg var på feltarbeid i Syria og ble smuglet inn i det regjeringskontrollerte området, fikk jeg klar beskjed om at det var mye bedre å si at jeg var journalist enn lege. Dette er en konsekvens av at humanitære organisasjoner brukes som et politisk virkemiddel, sier Rostrup.

– Vestlig allianse? I april i fjor eksploderte en bombe på fødeavdelingen på Leger Uten Grensers sykehus i Khost-provinsen i Afghanistan. Sju personer ble skadd, deriblant et barn.

Det er en fare, spesielt i Midtøsten, for at humanitære organisasjoner sees på som en del av en vestlig allianse, sier Rostrup.

– Det har vi sett etter den arabiske våren og etter den såkalte krigen mot terror, noe som er tydelig blant annet i Syria, Libya og Afghanistan. De som til sjuende og sist betaler prisen med sin helse og sine liv, er sivilbefolkningen, sier Rostrup.

Leger Uten Grenser utarbeider den ti punkter lange listen over glemte kriser hvert år. I år var det blant annet helsesituasjonen i Tsjad, barnedødeligheten i Sierra Leone, gatevold i Honduras og mangelen på tilgang til livreddende kirurgi, som ble trukket fram. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter