Nyheter

Kokepunktet nådd for unge afrikanere

En raskt voksende ung generasjon i Afrika vil i lengden ikke finne seg i å vente på muligheter som aldri kommer, advarer afrikansk forsker.

Mens Midtøsten har hatt en bølge av protester som har fjernet despotiske ledere, har afrikanske land sør for Sahara vært mindre preget av folkelig opprør. Det kan endre seg, tror antropologen Alcinda Honwana fra Mosambik.

– Frustrasjonen er betydelig blant store grupper afrikanske unge som går arbeidsledige,­ ­eller som har underbetalte og usikre jobber på siden av det ­ordinære arbeidslivet. Hvis ikke noe skjer, er det kun et spørsmål om tid før det vil koke over, sier professor Honwana.

Afrika sør for Sahara er i rask endring. Den økonomiske veksten er ventet å overstige 6 prosent også i 2014, riktig nok fra et lavt nivå. Store barnekull ­fører til at den unge generasjonen ­dominerer bildet, og mobil-telefoner er nærmest blitt allemannseie.

– Mulighetene er store. ­Mange afrikanske land har både råvarer og menneskelige ressurser som kan skape god utvikling. Så langt har veksten dessverre ikke gitt særlig mange jobber som kan redusere fattigdommen, sier Honwana.

Unge Afrika. Oppgaven er formidabel. Nærmere 70 prosent av den afrikanske befolkningen er under 25 år, og andelen vil stige. Befolkningsveksten vil være høyere enn på noe annet kontinent de neste tiårene, med godt over en dobling av dagens ­folketall på en milliard mennesker innen 2050.

– Ungdomsledighet er et økende globalt fenomen, også i Europa. Forskjellen er at afrikansk ungdom ikke har noen sosial beskyttelse med velferdstiltak eller en stat som hjelper dem videre. De har heller ikke pengehjelp fra foreldre eller noe rom i barndomshjemmet å flytte tilbake til, påpeker Honwana.

Mange unge tvinges da til å ta risiko og strekke moralske og etiske grenser for å klare seg i ytterkant av loven, mener antropologen. I verste fall trekkes de til kriminelle nettverk, til prostitusjon, smugling, menneskehandel og svindelopplegg. Andre klarer seg så vidt ved å selge småting på et gatehjørne eller tilby hårklipp og andre tjenester.

I ingenmannsland. – Det har vokst fram en afrikansk ventegenerasjon uten utsikt til jobb og inntekt som kan sikre dem en ­naturlig overgang til voksen-­livet med sin sosiale status. Noen er fanget i et slikt ingenmannsland til de blir både 30 og 40 år. De har ikke midler til å bli uavhengige og bygge en familie, forsørge­ barn, betale skatt eller bidra på andre måter i samfunnet, sier Alcinda Honwana.

Da hun var yngre hjemme i Mosambik, var det vanlig at unge­ menn tok steget til voksenlivet ved å dra til gruvene i Sør-Afrika der de jobbet halvannet år, før de med penger i lommen kom hjem og skaffet seg familie. Etter en tid dro de tilbake til en ny periode med gruvekontrakt.

– Nå er gruvene borte. Det samme er mange andre tradisjonelle overgangsmuligheter til de voksnes verden. Den økonomiske­ veksten har hjulpet eliten og en liten middelklasse med gode forbindelser til gode liv, mens fattig landsbyungdom lokkes til byer med altfor få jobber og boliger, sier Honwana.

Jordbruk. Fortsatt er familiejordbruk den dominerende og avgjørende næringen i Afrika sør for Sahara. Men sterkt voksende befolkning og mangel på investeringer på bygdene begrenser mulighetene og lysten blant unge til å satse på jordbruk.

Andre drømmer. – Dette er en globalisert og bedre utdannet generasjon med helt andre drømmer og aspirasjoner enn foreldrene. De lokkes av moderniteten og byens livsstil, med heftig musikk, jeans og mobiler, men de ender gjerne opp i en urban slum der hverdagen handler om å klare seg til neste dag, sier Honwana.

Hun mener at misnøyen og utålmodigheten stiger blant mange afrikanske unge som har lagt merke til at diktatoriske regimer er kastet etter opprør i Midtøsten og Nord-Afrika. De ser at endring er mulig, om enn vanskelig.

Mistet troen. – De unge har mistet troen på de tradisjonelle partistrukturene og den gamle politiske garde, og de vil i lengden ikke finne seg i udugelige ledere. Spørsmålet er om de klarer å utnytte den raske informasjonsstrømmen og sine sosiale nettverk til å organisere konstruktive protestbevegelser, sier Honwana.

Hun er delvis optimist, og håper at dagens og morgendagens unge ikke lenger vil la seg manipulere av elitene til å utkjempe etniske og religiøse konflikter.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter