Kirkens Nødhjelp gir opp Eritrea

Kirkens Nødhjelp trekker seg ut av Eritrea.

– Det er umulig å operere i landet, sier generalsekretær Anne-Marie Helland til Bistandsaktuelt.

Siden 1970-tallet har Kirkens Nødhjelp arbeidet i Eritrea med blant annet hygiene, hiv/aids, vannforsyning, energi og klima. Under den tretti år lange frigjøringskrigen mot Etiopia var Kirkens Nødhjelp en av få internasjonale organisasjoner som Det eritreiske folkets frigjøringsfront ville ha med å gjøre. Kirkens Nødhjelp sørget for matforsyninger til de frigjorte områdene nord i Eritrea. Samarbeidet står i kontrast til dagens situasjon.

Helland forteller at de eritreiske myndighetene overvåker alle telefonsamtalene og bevegelser til de ansatte i den humanitære organisasjonen. De ansatte ikke heller får forlate hovedstaden Asmara.

– Vi må være realistiske. Vi får ikke gjort noe, mener Helland.

Synlig protest. Isaias Afewerki har sittet som president siden Eritrea løsrev seg fra Etiopia i 1993. Hans totalitære regime sørger for at svært lite informasjon slipper ut av landet. Ingen uavhengige organisasjoner er tillatt. Domstolene i Eritrea er underlagt politisk kontroll og fengslene er blant de verste i verden.

– Kirkens Nødhjelp vil fortsette å jobbe med kirkenettverket for å løfte menneskerettighetssituasjonene i landet. At vi nå stenger kontoret gjør at vi kan være tydeligere på hva vi mener om situasjonen, forklarer generalsekretæren.

KN var eneste. Til nå har Kirkens Nødhjelp vært den siste norske organisasjonen fra det sivile samfunn som jobbet i landet. Etter grensekrigen mellom Etiopia og Eritrea fra 1998 til 2000 ble menneskerettssituasjonen forverret. I 2001 stengte regjeringen alle de uavhengige avisene i landet, og de arresterte journalister og regjeringsmedlemmer som kjempet for mer demokrati. Rett etter ble alle religiøse organisasjoner forbudt. Da Norad i 2009 evaluerte Kirkens Nødhjelps arbeid i Eritrea, anbefalte de en fortsatt tilstedeværelse.