Jan Egeland: Den største katastrofen i vår tid

I løpet av halvannet år har Egeland vært seks ganger i 
Syria og i flyktningleirene i regionen. Den tidligere FN-
toppen sier at han ikke har sett en katastrofe med større omfang og spredningsfare enn dette siden Balkan stod i flammer for 20 år siden.

Nasjonal debatt. – Jeg etterlyser en nasjonal diskusjon om hva vi kan gjøre for å minske konsekvensene av det som for mange av oss trolig vil være den største krigen og humanitære katastrofen vi kommer til å oppleve i vårt yrkesaktive liv. Vi må langt sterkere ta inn over oss de enorme dimensjonene i dette, sier Egeland.

LES OGSÅ: Syriske flyktningbarn kan dø av sult

Han sammenligner det som skjer i Syria med krigene under oppløsningen av Jugoslavia, og mener Syria er minst 
like ille for Midtøsten som 
Balkan var for Europa. Og han mener konsekvensene vil bli alvorlige også for oss om 
konflikten får fortsette å 
eskalere.

Egeland roser Norge for å være blant de landene som gjør mye for å hjelpe både flyktninger og kriserammede barn, men han mener både vi og mange andre land må engasjere oss mye mer:

– Vi må diskutere å ta i mot langt flere syriske flyktninger enn i dag, og vi må spørre oss hvordan vi kan legge press på de landene som kaster bensin på bålet i Syria, enten det nå er Russland, Iran, Saudi-Arabia eller andre Golfstater som gir støtte og sender penger og våpen til ulike parter som holder konflikten gående.

Ekstremisme. Egeland er ikke bare bekymret for de ekstreme humanitære konsekvensene, men også for terror og ekstremisme dersom det ikke blir større vilje og press på konfliktløsning. Han påpeker at mens nordmenn drar til middelhavsland for å bade, dør desperate mennesker på livsfarlig flukt over Middelhavet fra Syria og flere afrikanske kriser.

– Det vi må forstå er at våre
huller i asfalten eller velferdsproblemer, blekner når vi ser at 10 millioner mennesker nærmest er kastet utfor stupet midt i verdens viktigste veikryss i Midtøsten, sier Egeland.

Han er enig i at det er et 
problem at en liten gruppe 
reiser fra Norge for å sloss i Syria, men mener det er et langt verre sikkerhetsproblem for oss nordmenn at titusener nå 
trekkes inn i ekstremisme og terrorisme i Syria og i 
regionen.

LES OGSÅ: Over 200 syriakrigere fra Skandinavia

– Vil man være blant dem som ønsker å hjelpe Syrias sivile mot Assad-regimet, er det den aller dårligste løsningen å slutte seg til islamister og ekstremistiske grupper som nettopp spesialiserer seg på å bryte ned menneskerettigheter og drive med terrorisme. De gjør nøyaktig det motsatte av hva Syrias befolkning trenger.

Assad-offensiv. Kampbildet i Syra er at president Assad og hans regjeringshær på 300.000 soldater, samt tusenvis av regimevennlige militssoldater, har styrket sin stilling. Opprørerne og opposisjonen framstår som mer splittet enn noensinne, og kampene de siste månedene har i vel så stor grad vært rettet mot den al-Qaida-tilknyttede opprørsgruppen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL), som mot Assads styrker.

Eksperter anslår at opprørerne har mellom 100.000 og 150.000 menn under våpen, opptil 20.000 av dem utenlandske, og at disse er fordelt på rundt 2.000 ulike grupper. Egeland er bekymret for den splittede opposisjonen og styrken til ulike ekstreme islamistgrupper, men advarer mot at verdenssamfunnet resignerer av frykt for at ekstreme islamister skal bli Syrias neste makthavere.

– De fleste islamistiske opprørerne er ikke tilknyttet al-Qaida, og det finnes mange sekulære og demokratiske grupper i opposisjonen. Vi må ikke fortsette å framstille dette som en konflikt der skurkene i regimet slåss mot skurkene i opposisjonen. Her er det skurker på flere sider som slåss mot veldig mange gode sivile mennesker, og de har vi en plikt til å beskytte, sier Egeland.

Må beskytte. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen har fortid både som regjeringspolitiker og visegeneralsekretær i FN, og har deltatt aktivt i arbeidet for en sikrere verden etter rystende massakrer som i Rwanda og Srebrenica. Han anser FN-resolusjonen om Ansvar for å beskytte (R2P) fra 2005 som en viktig forpliktelse, men vedgår at mer eller mindre mislykkede militære intervensjoner i Irak, Afghanistan og delvis Libya har bidratt til den handlingslammelsen man nå ser overfor Syria.

– Å være passive til overgrep har likevel gang på gang vist seg å være den verst tenkelige politikken. Selv om intervensjoner har vært lite vellykkede, så betyr ikke det at vi ikke skal benytte oss av de mange diplomatiske, politiske og humanitære alternativer til militærmakt for å prøve å stanse det syriske folkets lidelser.

Forhandlinger og håp. Egeland mener at løsningen må finnes på to plan. Det ene er å legge press på de som saboterer diplomatiske løsninger, og arbeide fram et antall avtaler rundt maktfordeling, sameksistens, religiøs toleranse og minoritetsvern.

– Det andre er at verdenssamfunnet klarer å få gitt et framtidshåp til befolkningen i en av verdens eldste og flotteste sivilisasjoner, som nå er i ferd med å rives fullstendig i filler. I all galskapen må vi få fram at det finnes håp. Tross alt hjelper vi titusenvis av flyktninger og kriserammede barn hver dag med skole og yrkesopplæring, som alternativ til terrorisme, ekstremisme og hevn, sier Egeland.