Israelske soldater nekter å tie

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har i årevis skrevet rapporter om palestinernes hverdag under israelsk okkupasjon og fortalt om daglige overgrep begått av israelske soldater.

– Israelere flest aner ikke hva soldatene egentlig holder på med i de okkuperte områdene, konstaterer Yehuda Shaul.

Breaking the Silence. Sammen med en gruppe medsoldater grunnla den tidligere sersjanten i 2004 organisasjonen Breaking the Silence for å fortelle om hva de hadde vært med på og vitne til.

Shaul ble selv rystet over det han opplevde under militærtjenesten og begynte i all hemmelighet å forsyne den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem med rapporter.

– Men mange israelere velger å lukke øynene for slike rapporter, og det var derfor vi bestemte oss for å starte en organisasjon som kunne bringe krigen hjem til dem, forteller han.

Okkupasjonens sanne ansikt. Det begynte som en utstilling av bilder soldatene selv hadde tatt i Hebron. Bildene viste okkupasjonens sanne ansikt, den daglige trakassering og ydmykelse av palestinerne i byen og soldatenes brutalitet.

– Hjemme ble vi stemplet som landssvikere, reaksjonene var voldsomme. Men du vet, vi var jo soldater, vi var vant til strid, forteller Shaul smilende.

Hundrevis av soldater har siden stått fram og fortalt, men fortsatt lar Shaul seg sjokkere over det han får høre. Særlig ille mener han Israels militæroffensiv mot Gazastripen for snart fire år siden var, der nærmere 1.400 palestinere ble drept. Det store flertallet av dem var sivile, blant dem over 300 barn.

– Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg begynte å intervjue soldatene som hadde deltatt i Gaza-operasjonen, sier han.

Levde i en boble. Selv vokste Shaul opp i Jerusalem, i en familie bestående av amerikanske sionister godt ute på høyresiden.

– Jeg vokste opp i en boble og var vel som israelske ungdommer flest. Plutselig befant jeg meg i Hebron iført soldatuniform, bak et maskingevær som spyttet ut 88 granater i minuttet, som traff mål over 2 kilometer unna og som drepte alt innenfor en radius av åtte meter fra nedslaget. Hver gang jeg trakk av håpet og ba jeg om at jeg ikke måtte treffe noen, forteller han.

– Vi hadde klar ordre om ikke å stanse bosetterne fra å angripe palestinere, det hele virket helt meningsløst og både jeg og flere andre soldater ble veldig frustrert, forteller Shaul.

Vendepunktet for ham selv kom da han ble vitne til at medsoldater vandaliserte en palestinsk klinikk, raserte inventaret og griset ned veggene med ekskrementer og skjellsord.

– For første gang kom jeg ut av boblen, og jeg følte meg helt elendig, forteller han.

Bygger på myter. Shaul mener at det er på høy tid å utfordre det israelske forsvarets posisjon i samfunnet, som han mener bygger på myter.

– Den største løgnen av alle i israelsk politikk er at alle israelere tjenestegjør i forsvaret. Under halvparten av dem som skulle ha avtjent verneplikt, gjør det. Og av dem som tjenestegjør er det kanskje bare 5 prosent som er stridende soldater, sier han.

– Men folks oppfatning av at alle tjenestegjør, bidrar til å gi forsvaret den posisjonen de har, mener Shaul.

Enkelt

Den tettbygde sersjanten har lite til overs for dagens makthavere i Israel.

– Dette er ingen svart/hvit konflikt, men okkupasjonen er det. Det er vi som okkuperer dem, så enkelt er det, sier han

– Folk som statsminister Benjamin sidestiller Israels rett til å okkupere palestinerne, med Israels rett til å eksistere. Dette er ikke sionisme. Dersom sionisme er å ta friheten fra et helt folk, så er jeg en antisionist, sier han.