Israel: Netanyahu fortsetter trolig etter nyvalget

Statsminister Benjamin Netanyahu har styrt Israel de siste fire årene, selv om det ikke var høyrepartiet Likud som fikk flest stemmer ved forrige valg.

Det var det sentrumspartiet Kadima som gjorde, men daværende partileder Tzipi Livni greide aldri å stable en levedyktig koalisjon på beina.

Livni takket også nei da Netanyahu åpnet døra for et regjeringssamarbeid og har siden forlatt Kadima.

Høyrekoalisjon. Netanyahu fikk derimot med seg Avigdor Liebermans ytterliggående nasjonalistparti Yisrael Beiteinu og det religiøse Shas-partiet.

Den daværende arbeiderpartilederen Ehud Barak valgte å slutte seg til regjeringskoalisjonen, til sterke protester fra egne rekker.

Barak vendte senere ryggen til arbeiderpartiet, dannet sitt eget lille parti og fortsatte som forsvarsminister.

Livni dannet det nye sentrumspartiet Hatnuah, der hun har fått med seg de to tidligere arbeiderpartiledere Amram Mitzna og Amir Peretz.

Tapet av de tre partilederne har nok styrket arbeiderpartiet, som ifølge meningsmålingene ligger an til å doble sin oppslutning og bli nest størst i Knesset med rundt 20 representanter.

Forvirrende. Israelske velgere har i alle år måttet forholde seg til et vell av partier og høyst forvirrende konstellasjoner.

Ved forrige valg stilte over 30 ulike partier og lister, bare fire av dem fikk over 10 prosent mens drøyt 20 fikk under 1 prosent.

Partilojalitet er et heller ukjent begrep for mange israelske politikere, som ikke nøler med å hoppe fra parti til parti. Mange partier forsvinner derfor like raskt som de oppstår, splittelsene er dype og alliansene og koalisjonene underlige.

Høyre og venstrepartier har ofte regjert sammen, det samme har religiøse og sekulære.

Russere og arabere. Noen partier henvender seg utelukkende til demografiske grupper som russiske innvandrere og israelske arabere.

De israelske araberne, som er etterkommere av palestinere som takket ja til israelsk statsborgerskap i 1948, utgjør i dag over 20 prosent av befolkningen.

Misnøyen med myndighetene er stor og valgdeltakelsen er lav, og de tre arabiske partiene får sjelden mer enn rundt ti representanter til sammen i Knesset.

Innvandrerne fra det tidligere Sovjetunionen utgjør også rundt 20 prosent av velgerne og stemmer i stor grad på Yisrael Beiteinu.

De ultraortodokse jødene er på sin side motstandere av staten Israel, mens fanatiske bosettere kjemper for et Stor-Israel som også inkluderer de ulovlig okkuperte palestinske områdene.

Protester. Israel har de siste par årene opplevd store sosiale protester mot boligmangel, økte priser, forverrede levekår og nedbygging av statlige støtteordninger. Meningsmålingene tyder likevel ikke på at dette vil gi større utslag på valgdagen.

Hvilken regjeringskoalisjon Israel til slutt sitter igjen med når stemmene er talt opp, er umulig å spå. Det eneste sikre er at den nok en gang blir høyredominert med Likud og Yisrael Beiteinu i førersetet og religiøse støttepartier i ryggen.

Netanyahu kan dermed gå løs på sin tredje periode som statsminister. (©NTB)