Ingen nye våpenlover på 18 år i USA

USA har ikke innført en eneste ny lov for økt våpenkontroll siden 1994.

– Det vi trenger, er umiddelbar handling. Vi har hørt all retorikken før. Det vi ikke har sett, er skikkelig lederskap, verken fra Det hvite hus eller fra Kongressen, sa New Yorks borgermester Michael Bloomberg etter fredagens skolemassakre.

Sjokkert. Bloomberg er ikke alene om å kreve strengere våpenkontroll. Skuespiller Mia Farrow har mistet tålmodigheten: «Våpenkontroll er ikke lenger noe å diskutere – det er ikke en samtale – det er et moralsk mandat». Kollega Susan Sarandon twitret følgende: «Hvor mye mer lidelse og tap trenger vi før vi innfører strengere regulering av salg av våpen? La NRA få vite hva du føler».

Med NRA sikter Sarandon til National Rifle Association, som bruker store beløp til lobbyister som skal påvirke Kongressen, opp mot 15 millioner kroner fra 2001 til 2010, ifølge en analyse fra Open Secrets. Og NRA med 4,3 millioner medlemmer i ryggen har lyktes godt:

Etter at Kongressen under president Bill Clinton i 1994 innførte forbud mot halvautomatiske angrepsvåpen for private, er ikke en eneste ny føderal lov blitt innført for å skjerpe adgangen til å skaffe seg våpen. Forbudet mot halvautomatiske angrepsvåpen ble opphevet i 2004, og over halvparten av den amerikanske befolkningen sier i meningsmålinger at de ikke ønsker strengere regler for å skaffe seg våpen og ammunisjon.

Neppe endring. Professor Jennifer Leigh Bailey ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, tror neppe tragedien i Newtown klarer å endre fastlåste fronter i den amerikanske våpendebatten.

– Dette fører neppe til store endringer. Det beste vi kan håpe på er å få gjeninnført forbudet mot halvautomatiske våpen, som ble opphevet under president George W. Bush. Men med republikansk flertall i representantenes hus er det ikke sannsynlig, sier hun.

Leigh Bailey peker på sterke kulturelle og politiske grunner til at amerikanerne nekter å innføre strengere lover og kontrollmekanismer på dette området. Det finnes en inngrodd mistillit til at myndighetene vil forby friheten til å bære våpen totalt, hvis de bare får muligheten. Og politikere flest tør ikke ta i saken, fordi det ikke er stemmer å hente blant velgerne.

– Obama har aldri vært noen sterk forkjemper for strengere våpenkontroll. Det er synd, for det er åpenbart at enkel tilgang til å skaffe seg våpen, også for psykisk ustabile personer, bidrar til de mange skytetragediene i USA, sier Jennifer Leigh Bailey.

Våpenpenger. Etter fredagens skolemassakre var den republikanske lederen i Representantenes hus i Kongressen, John Boehner, raskt ute med medfølende ord. Han snakket om å stå sammen mot en ubeskrivelig ondskap, men nevnte ikke noe om hvor lett det er å skaffe seg halvautomatiske våpen som oftest brukes i de tallrike skolemassakrene i USA.

De siste to årene har Boehners valgkampanjer mottatt rundt 2,7 millioner kroner i bidrag fra NRA og lignende grupper. Det mer pengestøtte enn noen andre i Kongressen får fra organisasjoner som kjemper for en ubegrenset rett til å skaffe seg og bære våpen.

Mens det i USA var rundt 12.000 drap med skytevåpen i 2008, var det bare 11 slike drap i Japan, et land med 128 millioner innbyggere og verdens strengeste våpenlover. Norge er blant de mest liberale på våpenfronten, med bare USA, Sveits, Finland og Sverige foran oss på listen over antallet våpen per innbygger i OECD-landene. Norge har mye imidlertid langt strengere våpenkontroll og registreringskrav enn USA.

Færre drap. Selv om USA ikke har innført strengere våpenlover siden 1994, har det bortimot vært en halvering av antallet drap med skytevåpen per innbygger fram til i fjor. Men tallet er fortsatt høyt: Årlig drepes rundt 15.000 med skytevåpen i USA, i tillegg til at rundt 18.000 begår selvmord med skytevåpen.

En faktaoversikt som magasinet Mother Jones har laget over 62 tilfeller av massemord på offentlige steder i USA de siste årene, viser at alle bortsett fra én av gjerningsmennene har vært menn. To tredjedeler av dem brukte halvautomatiske våpen, og et flertall hadde psykiske problemer. Andre undersøkelser har påvist at en stor del av gjerningsmennene har vært alvorlig mobbet på skolen.