Hard kamp om jødiske velgere

President Barack Obama har for alvor startet kampen om de jødiske velgerne fram mot valget i november. Men Republikanerne har ikke tenkt å overlate denne viktige stemmegruppen til Demokratene uten sverdslag.

Republikanerne vil sette inn tungt skyts fram mot nominasjonsvalget i New York 24. april, slik de gjorde foran valget i Florida for noen uker siden. Florida er en viktig vippestat, og jødene kan bli tungen på vektskålen. Den andre delstaten der jødene har stor innflytelse, er nettopp New York.

Obama sikret seg 78 prosent av de jødiske stemmene i 2008, men nå ser republikanske ledere en gyllen anledning til å bryte Demokratenes monopol på jødiske stemmer. Skremselsbildet de maner fram, er at Obamas Midtøsten-politikk ikke er til å stole på.

– Jeg skal være brutalt ærlig: Jeg stoler ikke på presidentens politikk overfor Israel. Og han fremstår som veik i dragkampen med Iran om atomprogrammet, sier den kristne lederen Gary L. Bauer, som forsøkte å bli Republikanernes presidentkandidat i 2000.

Anstrengt forhold. Obama har riktignok hatt et noe anstrengt forhold til Israel helt siden han flyttet inn i Det hvite hus for vel tre år siden. Det startet med hans Kairo-tale i mai 2009, der han kom med en utstrakt hånd til den muslimske verden. Talen ble godt mottatt i de fleste leirer, men Obamas klare avstand fra den israelske bosetningspolitikken falt ikke i god jord i den israelske regjeringen.

Kjemien mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært anstrengt helt siden Netanyahu tok Obama i skole og belærte ham om israelsk politikk og Palestina-spørsmålet. Obama var rasende og følte at Netanyahu hånet selve presidentembetet.

Men nå, etter deres møte for noen uker siden, er tonen endret. Stikkordet er Iran og prestestatens atomprogram, og det kommer demokratiske strateger til å kjøre hardt på når valgkampen for alvor sparkes i gang.

– Dette dreier seg ikke bare om Israel, men om amerikanske interesser i regionen. Og det kommer stadig motstridende signaler fra Det hvite hus, fremholder Eric Kantor, som er Republikanernes leder i Representantenes hus.

New York viktig. Demokratene er klar over at de ikke kan ta de jødiske stemmene i New York eller i noen annen delstat for gitt. Velgerne i New York ga et klart svar ved et suppleringsvalg i fjor høst da en solid jødisk krets valgte en Republikaner etter at Demokratene hadde rotet det til for seg selv.

Anthony Weiner måtte trekke seg i vanære etter at han gråtkvalt innrømmet å være opphavsmann til nakenbilder, men først etter at bildene dukket opp på internett. Weiner ble så upopulær at de jødiske velgerne så seg bedre tjent med en republikansk katolikk.

Amerikanske jøder er tradisjonelt sett den mest aktive religiøse gruppen blant velgerne i USA. Men det betyr ikke at forholdet til Israel er det eneste jødene er opptatt av.

– Vi er også bekymret for den økonomiske utviklingen og for våre arbeidsplasser, sier Sid Dinerstein, en av de jødiske lederne i Det republikanske partiet i Florida, til avisen The Wall Street Journal. Han har personlig ikke tatt sitt endelige valg, men mener Romneys holdning til sosiale spørsmål ligger svært nær oppfatningene til mange jødiske velgere.

Krig mot Iran?. Netanyahus siste besøk i Det hvite hus dreide seg utelukkende om Iran og frykten for et kjernefysisk rakettangrep mot israelsk område. Israel er ikke fremmed for et førsteslag mot Iran, men amerikanske militære ledere er redd for at dette kan sette hele Midtøsten i brann.

Spørsmålet om et overraskelsesangrep mot Irans atomanlegg har tilhengere så vel som motstandere – både i USA og Israel. Obama har nå offisielt understreket at en militæraksjon mot Iran er et av forslagene som nå blir vurdert. Israel er blidgjort og presidenten har tatt brodden av Republikanernes kampanje for å få amerikanske jøder til å vende seg mot Obama ved valget.