Hamas nølende til våpenhvile

Egypt la mandag kveld fram et forslag til våpenhvile mellom partene etter den dramatiske tilspissingen av konflikten. Forslaget innebar en nedtrapping fra tirsdag morgen, og full våpenhvile fra klokken 20.

Israels sikkerhetsutvalg har godkjent våpenhvilen, men tirsdag formiddag hadde Hamas fortsatt ikke bestemt seg.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier en våpenhvile vil være en mulighet for en demilitarisering av området, men bare hvis Hamas blir med:

– Dersom Hamas ikke godtar våpenhvileforslaget, slik det nå ser ut til, så vil det være fullstendig legitimt at Israel utvider den militære operasjonen for å få den nødvendige roen i området, sier Netanyahu ifølge Reuters.

LES OGSÅ: Israel sier ja til våpenhvile – Hamas tviler

– Enkelt å si ja. Stipendiat og Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo sier at det kostet lite for Israel å si ja til avtalen, når det ser ut til at Hamas vil si nei.

– Det er et ufarlig ja. Det gjør at Israel vil øke den internasjonale legitimiteten for videre kamper. Da har de skaffet seg ryggdekning, og kan si at det er Hamas som fortsetter konflikten, sier Heian-Engdal til NTB.

Hamas har tidligere uttalt at de ønsker en varig fredsavtale. De ønsker mer enn en kortvarig våpenhvileavtale, mener Midtøsten-eksperten.

– Hamas er ute etter en strategisk seier. Det kan være å lette på blokaden av Gazastripen, å åpne grensen til Egypt eller å slippe fri dem som ble arrestert etter drapet på de tre israelske tenåringene. Siden det ikke er noe slikt i avtalen, kan det godt hende at de ikke føler at de har fått nok, sier Heian-Engdal.

Også forsker Leila Stockmarr fra Roskilde Universitet tror Hamas ønsker mer ut av avtalen. Hun minner om at Egypts våpenhvileavtale i 2012 ikke førte til reelle politiske forandringer.

– Det nye forslaget inneholder omtrent de samme formuleringer som sist. Derfor tror nok Hamas at våpenhvilen ikke vil føre til mye, sier Stockmarr til Ritzau.

LES OGSÅ: Nordmenn som frivillige i Israels forsvar

Nye angrep. Natt til tirsdag ble det sendt to raketter inn i Israel, uten å gjøre skade. Samtidig bombet Israel 25 mål på Gazastripen, ifølge Reuters.

Ifølge helsepersonell på palestinsk side ble en 63 år gammel mann og en 52 år gammel kvinne drept i nattens bombeangrep. Dermed er 182 mennesker drept på Gazastripen, ifølge palestinske tall.

Tirsdag formiddag sendte Hamas flere raketter over grensen, også etter at den foreslåtte nedtrappingen skulle ha begynt. En av rakettene landet like utenfor et hus i den israelske byen Ashdod. Flere personer fikk behandling for sjokkskader etter angrepet. Hamas' væpnede fløy sier de sendte totalt åtte raketter mot havnebyen.

Ingen er drept på israelsk side siden militæroffensiven mot Gazastripen startet for åtte dager siden. FN opplyser at 80 prosent av ofrene på Gazastripen er sivile.

LES ERLING RIMEHAUGS KOMMENTAR: Ingen Sidsel Wold i Aleppo

Presset øker. Flere land har satt i gang diplomatiet for å presse fram en våpenhvile. Utenriksminister Børge Brende (H) reiser tirsdag kveld til Israel, og har tro på at en våpenhvile er nær forestående.

– Det er positivt at det israelske sikkerhetsutvalget har stemt for det egyptiske forslaget. Jeg opplever at de palestinske selvstyremyndighetene også er positive til avtalen. Nå er Hamas under et enormt press og er nødt til å vurdere dette på alvor, sier Brende til NTB.

– For oss er det viktig at en våpenhvile legger grunnlaget for å heve blokaden av Gazastripen, og for videre forhandlinger om en tostatsløsning. Løser man ikke det grunnleggende, vil konflikt og vold blusse opp igjen, sier han.

Også Tyskland og Italias utenriksministre er på vei til Midtøsten. USAs John Kerry oppfordret tirsdag Hamas om å godta den foreslåtte våpenhvilen.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan tok i bruk sterkere ord enn de fleste, og sa tirsdag at Israel bedriver «statlig terrorisme» og en «massakre».