Grotesk ulikhet truer verden

– Den økende ulikheten i verden er moralsk betenkelig. Den kan hindre økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, samt mangedoble de sosiale problemene, advarer den humanitære organisasjonen Oxfam.

De viser til at eliten skaffer seg stadig større innflytelse på politikk og lovgivning, og frykter at ulikheten vil gå ut over oppslutningen om demokratiet. Den sosiale mobiliteten minker, mens elitens barn bare øker forspranget gjennom tilgang til bedre utdanning, bedre helsetjenester og andre goder.

Davos-møtet. I en rapport som lanseres i opptakten til møtet i Verdens økonomiske forum (WEF) som åpner i Davos i dag, dokumenterer Oxfam en utvikling der stadig mer av verdens rikdom konsentreres på få hender:

• Verdens 85 rikeste mennesker og deres familier rår i dag over like store verdier som den fattigste halvdelen av verdens befolkning til sammen, det vil si over 3,5 milliarder mennesker.

• Nesten halvparten av alle verdier i verden eies av bare én prosent av befolkningen. Velstanden til den rikeste én-prosenten er 65 ganger større enn hva den fattigste halvdelen av verdens befolkning rår over til sammen.

• Utviklingen går feil vei: Sju av ti verdensborgere bor i land der de økonomiske ulikhetene har økt de siste 30 årene.

• Bare det siste året har verden fått 210 flere dollar-milliardærer, en klubb som nå teller over 1.400 mennesker.

• I USA har den rikeste én-prosenten av befolkningen lagt beslag på 95 prosent av den økonomiske veksten siden 2009, mens 90 prosent av befolkningen er blitt fattigere.

Betydelig trussel. – Den massive konsentrasjonen av økonomiske ressurser i hendene på færre mennesker, representerer en betydelig trussel mot inkluderende økonomiske og politiske systemer. I stedet for å gå sammen framover, blir mennesker i økende grad atskilt av økonomisk og politisk makt, noe som uunngåelig forsterker sosiale spenninger og øker risikoen for samfunnsmessig sammenbrudd, advarer Oxfam i rapporten Working for the few.

Temaet er blant de mest brennbare når verdens økonomske og politiske elite i dag samles i Davos. Før samlingen har Verdens økonomiske forum (WEF) spurt 1.500 eksperter fra alle deler av verden om hva de tror den nærmeste framtiden vil bringe av utfordringer.

Mest frykter de utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika. Nest største bekymring er de voksende økonomiske forskjellene, der også mange i rike land opplever å bli presset ut av middelklassen og ned i fattigdom.

USA og Europa. Oxfam-rapporten dokumenterer at både rike og fattige land preges av økende ulikhet de siste 25 årene. Etter at både USA og Europa i de tre første tiårene etter 2. verdenskrig reduserte forskjellene samtidig som den samlede velstanden økte kraftig, har begge verdensdelene sett økte forskjeller.

Dersom den rikeste prosenten i USA hadde holdt seg på samme andel av rikdommen som i 1980, ville de 99 prosent resterende amerikanerne i 2012 hver hatt 36.000 kroner ekstra årlig å rutte med. I Europa er velstanden til de 10 rikeste større enn de samlede stimuleringstiltakene som EU satte inn for å berge økonomien i kriseårene 2008–2010.

– Innstramningspolitikken etter krisen rammer de fattigste hardt, mens tiltakene bare gjør de rike rikere. Sparekuttene slår også inn i middelklasen på en måte vi ikke har sett før, heter det i rapporten.

Også Norge. Land som Kina, Portugal og USA leder an i en utvikling mot større forskjeller. Men rapporten trekker også fram utviklingen i Norge og Sverige, land med tradisjonelt små forskjeller og høy sosial mobilitet, der andelen av velstanden som går til den rikeste prosenten har økt med over 50 prosent siden 1980.

I fattige land og fremvoksende økonomier er forskjellene enda mer påtakelige, fordi så mange der lever i dyp fattigdom. I India er antallet dollar-milliardærer tidoblet til over 60 det siste tiåret. Denne vesle eliten hadde en eksplosiv vekst i sin andel av landets rikdom i de fem årene før finanskrisen i 2008, opp fra 1,8 prosent til 26 prosent.

– Til tross for en ufattelig økonomisk gevinst for noen få dusin mennesker i India, er fattigdommen og ulikheten fortsatt grenseløs. Mens antallet milliardærer er tidoblet, er myndighetenes satsing på helse, utdanning og velferd til de mest sårbare gruppene bemerkelsesverdig lav, påpeker rapporten.