Nyheter

Frykter full krig på Krim

Situasjonen ­­i Ukraina er nå svært alvorlig. – Jeg frykter en krig som vil få følger for hele Europa, sier 
Nupi-forsker.

Ukraina satte i går alle sine væpnede styrker i full kampberedskap, og alle reservestyrker er kalt inn. Da hadde den russiske nasjonalforsamlingen nettopp støttet president Vladimir Putins ønske, og gitt grønt lys for bruk av militærmakt i Ukraina.

– Dette en svært foruroligende utvikling, og en eskalering av en konflikt som allerede hadde utviklet seg til å bli svært blodig i Kievs gater. Nå kan vi komme til å oppleve at store land går til krig imot hverandre. Situasjonen er rett og slett veldig alvorlig, sier Nupi-forsker Jakub Godzimirski til Vårt Land.

Krisediplomati. Rett før helgen tok soldater av ukjent opphav kontroll over parlamentsbygg på Krimhalvøya, mens Russland satte sine jagerfly i beredskap. Lørdag kom det alvorlige vedtaket i Moskva om å tillate en intervensjon i Ukraina.

– Faktum er at dette var en krigserklæring, sier Nupi-forsker Jakub Godzimirski. De samme ordene brukte Ukrainas statsminister i går. Da svarte Ukraina med å sette sine militære styrker i full beredskap.

Samtidig pågikk hektisk krisediplomati. Både FNs generalsekretær Ban Kii Moon, USAs president Barack Obama og andre statsledere forsøkte å hindre Russland i en militærinngripen. Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa at Russland truer freden og sikkerheten i Europa.

«Kramper etter imperiets sammenbrudd», er diagnosen som Godzimirskis gir til situasjonen på Krim. Han viser til andre tilfeller som Nagarno-Karbakh og Abkhazia. I disse tidligere sovjetiske områdene har det også utspilt seg alvorlige konflikter i befolkningen hvor Russland har gått inn militært.

Men forskeren påpeker at konsekvensene for resten av Europa er større når det gjelder Ukraina. For Ukraina er det nest største landet i Europa med nesten 45 millioner innbyggere og med en svært sentral beliggenhet. Det som skjer her kan få store konsekvenser for forholdet mellom Europa og Russland, understreker Godzimirski.

Han sammenligner derfor situasjonen på Krim med situasjonen rett forut for 1. verdenskrig.

– Jeg håper dette fortsatt bare er en maktdemonstrasjon fra Russlands side, som ikke vil utvikle seg til full krig. Men det som skjedde for 100 år siden var også virkningene av at et imperium hadde brutt sammen, og er etter min mening en viktig analogi: For i en slik situasjon som den som vi ser på Krim, trengs det dessverre ofte ikke store avgjørelser før man mister all kontroll over situasjonen, sier Godzimirski.

Trippel-konflikt. Situasjonen har ifølge forskeren tre dimensjoner. De henger nøye sammen:

Den ene handler om konflikter mellom ulike deler av befolkningen på Krimhalvøya.

Den andre om konflikten mellom Krimhalvøya og sentrale myndigheter i Kiev.

Den tredje om forholdet mellom Ukraina og Russland.

Krimhalvøya ble underlagt Russisk kontroll i 1783, etter krigen mellom Russland og Tyrkia. Da ble en stor folkegruppe, krimtatarene, deportert til Sentral-Asia. De vendte ikke tilbake før på slutten av 1980-tallet, og utgjør i dag 12 prosent av befolkningen på Krim. 25 prosent er derimot ukrainere, og nærmere 60 prosent er russere. De sistnevnte ble i hovedsak sendt dit, eller flyttet dit, under Sovjettiden.

– En kompliserende faktor er at daværende generalsekretær i kommunistpartiet i 1953 overførte Krim fra den russiske føderasjonen til Ukraina. Dette var for å gjenforene Ukraina med Russland, men var allerede da et upopulært trekk. Den gang betød det ikke så mye fra eller til, men da Sovjet gikk i oppløsning ble situasjonen en annen, og enkelte grupper i Ukraina mener derfor at Krim nå må gjenforenes med Russland, sier Godzimirski.

Balansekunst. Avsettingen av president Viktor Janukovitsj er den utløsende årsaken. Etter en periode hvor Ukraina har søkt nærmere handelsbånd vestover, besluttet president Janukovitsj i november å la være å undertegne en samarbeids- og frihandelsavtale med EU. Dette utløste store demonstrasjoner, som endte med gatekampene og at Janukovitsj ble avsatt. I øst satt mange med helt andre historiske erfaringer. De oppfattet demonstrantene i Kiev som en gjeng fascister.

– De søkte da samarbeid med Russland, og gjennomførte en slags maktovertakelse på Krim, sier Nupi-forskeren.

– Var verden oppmerksom på hva det som utspilte seg på Uavhengighetsplassen kunne føre til på Krim?

– Mange mente det ville føre til konflikter i andre deler av Ukrania, særlig de områdene hvor Janukovitsj hadde stått sterkt. Men få trodde at Russland ville gå så langt som de har gjort, sier Jakub Godzimirski.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter