‘Fred viktigere enn bibelsk land’

Som president i paraplyorganisasjonen International Council for Christians and Jews (ICCJ), arbeider Deborah Weissman iherdig for økt dialog mellom jøder, kristne og muslimer.

Etter mange år med skuffelser 
øyner hun omsider et forsiktig håp om at de pågående fredssamtalene kan ende med en 
etterlengtet tostatsløsning som vil gagne både hjemlandet Israel og palestinerne.

Skape historie. – For det første fordi USAs utenriksminister John Kerry er en seriøs politiker som aldri ville brukt så mye tid og krefter på dette om han mente det var urealistisk å få til en fredsavtale. For det andre fordi statsminister Benjamin Netanyahu nå forhåpentligvis ser muligheten til å gå inn i historien som mannen som endelig klarte å gi Israel en fredsavtale med sine palestinske naboer, slik tidligere statsminister Menahcem Begin klarte overfor Egypt.

Enøyd støtte. – Selv om statsråder i hans egen regjering går mot tostatsløsningen?

– Hvis det kommer en akseptabel avtale på bordet må disse partnerne forlate regjeringen, og Netanyahu har mulighet til å hente inn Labour som støtte-
parti. Jeg tror det er flertall i nasjonalforsamlingen Knesset for en avtale der palestinerne får sin stat.

Weismann har ikke så mye til overs for konservative kristne grupperinger som framstår som heiagjeng for de kreftene i Israel som bygger ut bosetningene og nekter å gi avkall på Vestbredden.

– Disse gjør den samme feilen som de som ukritisk støtter ytterliggående palestinere. Det er bra at folk ser positivt på Israel, men det kan og bør ikke skje på palestinernes bekostning. Engasjementet må gjelde menneskene på begge sider.

– Hva sier du til dem som peker på Judea og Samaria som bibelsk land som Israel må beholde?

– Jeg er en troende, ortodoks jøde som etterlever kosher-reglene og holder sabbaten hellig, som går i synagogen og ber hver dag, og som anser Judea og Samaria som hjertelandet i det bibelske Israel. Men jødedom handler i sin kjerne også om rettferdighet, verdighet og å ta vare på andre. Det blir en avveining der jeg mener det store spørsmålet om å oppnå fred med palestinerne må veie tyngre enn ønsket om å beholde landområder.

Weissman mener tostatsløsningen er den som best kan uttrykke både jødenes og palestinerne aspirasjoner, men den kan aldri bli en realitet dersom ikke israelere føler at de er trygge i et slikt naboskap.

Sikkerhet. – For meg som jøde og israeler er sikkerhet viktigste hensyn. Jeg bor i Jerusalem og vil ikke ha raketter som daglig fyres inn fra Vestbredden, slik mange israelere i sør i årevis har levd med palestinske rakett- angrep fra Gaza. Men jeg tror det er mulig å finne kompromisser som gjør at det vil bli økt motivasjon og vilje til fredsløsninger på begge sider.

– Hva frykter du hvis også dette fredsframstøtet slår feil?

– Man trenger ikke være profet for å si at det høyst sannsynlig vil føre til mer vold, flere drepte på begge sider og økt isolasjon av Israel. Vi vil nok overleve, men jeg tror livene våre vil bli vanskeligere å leve. Tenk hvis vi heller kunne brukt deler av vårt store forsvarsbudsjett på helse, utdanning og velferd. Alle ønsker jo å leve i fred og se en god framtid for sine barn.

– Debatten om boikott har økt etter utsagn fra John Kerry og strid om Hollywood-stjernen Scarlett Johanssons reklameavtale med israelske SodaStream. Frykter israelere å bli rammet økonomisk av en stadig mer kritisk omverden?

– Kerry pekte bare på at boikott er en fare, men jeg støtter ikke slike sanksjoner som våpen. En boikott vil også ramme palestinske arbeidere på SodaStream og andre israelske fabrikker. Mer fruktbart er det å støtte krefter i sivilsamfunnet på begge sider som ønsker på jobbe sammen, og øke investeringene og satsingen på felles prosjekter, inklusive tverreligiøse tiltak.

Stat og historie. Weissman mener Netanyahu-regjeringen ikke bør stille som krav at palestinerne må anerkjenne Israel som en jødisk stat. Det holder å anerkjenne staten Israel, slik de allerede har gjort.

Og hun mener palestinerne må anerkjenne at det finnes en sterk jødisk historie i regionen, med rett også for jøder til å vende hjem.

– Et symbolsk antall palestinske flyktninger – noen titusen – må få anledning til å vende tilbake til Israel. Andre palestinske flyktninger må få rett til å bosette i en nyopprettet palestinsk stat. Rike land må bidra finansielt til reetablering for palestinske flyktninger, sier 
Deborah Weissman.