Forsker: FN-systemet legitimerer umoralske handlinger

– Ettertiden vil se lammelsen til det internasjonale samfunnet i Syria-spørsmålet som en katastrofe muliggjort gjennom folkeretten, sier Bård Larsen.

Larsen er en av bidragsyterne i tidsskriftet Internasjonal politikk sitt temanummer om folkerett og militær intervensjon. Han har tidligere skrevet to bøker om totalitarisme og autoritære regimer.

Blindspor. Borgerkrigen i Syria kverner videre. Regimet teppebomber nå Aleppo døgnet rundt, melder NTB.

Folkeretten, og stormaktenes forståelse av denne, står i sentrum for krisen. Bård Larsen har mistet troen på FNs evne til å håndtere slike situasjoner.

– Folkeretten er et blindspor slik den forvaltes i dag.

At verdenssamfunnet ikke skal blande seg i et lands indre anliggender er grunnsteinen i folkeretten. I 2005 ble imidlertid et nytt prinsipp lagt til: Ansvar for å gripe inn når et lands innbyggere må beskyttes mot egne myndigheter. Dette må godkjennes av sikkerhetsrådet.

– Der sitter Russland og Kina. Det er Russland som forsyner Assad med våpen og forhindrer fornuftige Syria-vedtak. FNs store styrke, at alle land inkluderes, er også organisasjonens store svakhet. Folkeretten blir ikke bedre enn summen av landene i FN, sier Larsen.

Dermed blir statens suverenitet i praksis overordnet innbyggernes menneskerettigheter, ifølge ham.

Moralsk hvilepute. For Larsen handler dette også om vårt forhold til autoritære regimer.

– Realpolitiske og økonomiske interesser overordnes moralske. I siste instans får du demokratier som ikke stiller krav til autoritære stater. Disse kan igjen lene seg på FNs svakheter. FN-systemet er med på å legitimere umoralske handlinger.

Dette er beleilig for de vestlige stormaktene, ifølge Larsen. De kan følge FN-sporet og henvise til folkeretten. Slik slipper et krigstrøtt USA, og et økonomisk skakkjørt og konfliktsky Europa, å miste moralsk ansikt stilt overfor vanskelige kriser. Men på sikt er det ufornuftig om vi blir for veike overfor land som Russland, mener historikeren.

Demokratiforbund. Han børster støv av historikeren Robert Kagan, som for noen år siden lanserte ideen om et forbund av demokratiske stater som et supplement til FN. Tanken er at dette skal kunne gripe inn når FN står handlingslammet overfor grove menneskerettighetsbrudd. Dermed kan folkeretten håndheves mer konsekvent og demokrati fremmes, ifølge Kagan.

– I dag tar man i praksis ikke standpunkt overfor autoritære stater. Man tenker at FN og økonomisk samarbeid har en demokratiserende effekt, sier Larsen.

Dette er feil, mener Civita-historikeren.

– I stedet ser vi fremveksten av to parallelle systemer, et demokratisk og et autoritært, som bindes sammen gjennom økonomisk samkvem.

Et forbund vil dessuten inkludere store demokratier som India og Brasil, og være noe å strekke seg etter for andre land, påpeker Larsen. Slik situasjonen er i dag, står man i fare for at autoritære land som Kina og Russland gradvis endrer normene i det internasjonale samfunnet, mener han.

– Vestlige land har også egne interesser og kjemper vel ikke alltid det godes sak?

– Ja, men når diktaturer som Kina, Vietnam og Saudi-Arabia nå er valgt inn i FNs menneskerettighetsråd, så blir det jo den totale komedie. Jeg synes et forbund er en god idé. Det synes NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen også.