Far og lillesøster ble drept på flukt

Om halvannen måned kan ­Sør-Sudan markere tre år som stat. Men i stedet for feiring av den etterlengtede selvstendigheten som kom etter 22 år med blodig konflikt, er spørsmålet om verdens yngste stat er i ferd med å kollapse i intern konflikt.

I dag og i morgen inviterer ­regjeringen til inter­nasjonal ­giverkonferanse i Oslo­ for å prøve å redde befolkningen unna en ­desperat humanitær situasjon.

Haster. – Nå må hjelpen komme raskt inn dit vi ikke har hatt tilgang. Mange mangler det mest grunnleggende for å overleve, og har gjort det ­lenge. De har ingen tid å miste, ­advarer general­sekretær Bernt G. ­Apeland i Unicef Norge.

Han er særlig bekymret for hundretusenvis av barn som er rammet av konflikten som nå har rast i fem måneder og har drevet over én million mennesker på flukt, nær halvparten av dem under 18 år.

Blant dem er 17-åringen Nyamach. Hun forteller en gruvekkende historie etter at den store familien med ni barn måtte rømme i vilt kaos da landsbyen deres ble angrepet tidlig i februar. Faren ble drept før de kom seg unna. Lillesøsteren Nyanhial på sju år ble skutt og drept like før de nådde fram til porten til FN-basen i Malakal.

Meiet ned. – Jeg hørte et skrik, så at det var henne og at hun ikke beveget seg. Det fløy tett med kuler gjennom luften så vi kunne ikke stanse. Vi måtte bare løpe og forlate henne der for å komme inn i leiren, forteller en sterkt preget Nyamach til Unicef.

Først etter fire dager kunne familien komme seg ut av leiren for å finne den lille jenta blant de mange drepte, og gi henne en begravelse.

Nyamach var best i sin klasse og hadde store forhåpninger for livet, men lever nå med en desperat usikkerhet sammen med 80.000 andre flyktninger i en overgangsleir i Pagak nær den sørøstlige grensen til Etiopia.

Unicef melder samtidig om en skremmende økning i rekruttering av barnesoldater, trolig rundt 9.000, som følge av konflikten.

Våpenhvile. Håpet for Nyamach og rundt 1,3 millioner­ andre sørsudanere som har flyktet fra sine hjem det siste halvåret, er at en våpenhvileavtale sist uke mellom landets president Salva Kiir og opprørslederen Riek Machar ikke skal bli skutt i filler.

Partene er enige om at en overgangsregjering gir landet den beste sjansen til å gå fredelig videre fram mot et valg neste år, men blekket på underskriftene var knapt tørt før det første bruddet på avtalen kom.

Utenriksminister Børge Brende og FNs nødhjelpskoordinator­ Valerie Amos leder høynivåmøtet i Oslo, og etterlyser ny giv i hjelpeinnsatsen. Det er et prekært behov for 1,3 milliarder dollar til humanitær innsats, men så langt har bare 40 prosent kommet inn. 800 millioner dollar mangler. FN anslår at 4,9 millioner mennesker har behov for humanitær bistand.

Har feilet. Kirkens Nødhjelp er blant hjelpeorganisasjonene med mest erfaring i Sør-Sudan. Generalsekretær Anne-Marie Helland sier at det internasjonale samfunnet har mislykkes i å bygge opp om den ferske statens bestrebelser for å skape en nasjon med felles identitet.

– Nå må vi klare kunststykket å yte nødhjelp som bidrar til enhet og eierskap. Det trengs massiv nødhjelp, men den må ikke slippes ned fra himmelen. Vi må trappe opp traume­behandling og forsoningsarbeid, samt videreføre langsiktig bistand der hvor krigen ikke ­raser, sier ­Helland.

Hun mener det er livsviktig at vi nå lytter til og arbeider gjennom sørsudanernes egne lokale nettverk, ikke minst kirkene som gjør en formidabel innsats. De har under krisen gitt beskyttelse og husly for flyktningene, samt bidratt med grunnleggende velferdstiltak som helse, utdanning, rent vann og nødhjelp.

Dramatisk. FN rapporterer om drap og grove brudd på menneskerettighetene, og matproduksjonen har falt dramatisk. Millioner av mennesker kan dø av sult dersom verden ikke handler umiddelbart, advarer Oxfam.

– Vi må handle nå, ellers vil millioner måtte betale prisen, sier lederen for den britiske hjelpeorganisasjonen, Mark Goldring. Bernt G. Apeland i Unicef bekrefter at matsituasjonen allerede­ er på krisenivå, og at situasjonen er så alvorlig at hungersnød kan bli en realitet dersom man ikke får sådd i tide og samtidig får inn mat.

– Verdenssamfunnet må bidra med mer penger i denne prekære­ situasjonen, samt følge opp våpenhvilen og støtte verdens ferskeste stat i freds- og forsoningsarbeidet som Sør-Sudan har foran seg, oppfordrer Apeland.