De er Japans mest uutnyttede ressurs

Japans statsminister Shinzo Abe har den siste tiden prøvd å gripe fatt i problemet. I høst har han mer enn doblet kvinneandelen i regjeringen fra to til fem, han har vært vertskap for en internasjonal konferanse med tema «Kvinners makt som kilde til vekst», og har foreslått mange likestillingsfremmende tiltak.

LES OGSÅ: – Med guidebøker finn du ikkje det autentiske

Forgubbing

Abe er Japans sterke mann, kjent for sin «Abenomics» som forsøksvis skal gjenreise den lenge fallerte suksessøkonomien i «Soloppgangens land». Skal han greie det i en sterkt aldrende befolkning med lave fødselstall, er statsministeren avhengig av å få flere kvinner ut i arbeidslivet. Ifølge en prognose kan Japans arbeidsstyrke ellers synke fra dagens 65 millioner til bare 38 millioner i 2060.

Abes politikk blir kalt «Womenomics». Begrepet ble lansert av økonomen Kathy Matsui og hennes kolleger i Goldman Sachs i 1999, da de beregnet at Japan kunne løfte sitt brutto nasjonalprodukt med hele 15 prosent bare ved å ta i bruk sin mest uutnyttede ressurs; kvinnene.

I 2010 fulgte Matsui opp ved å påvise at en politikk som legger til rette for flere kvinner i arbeidslivet, ikke vil senke fødselstallene slik mange har advart mot, men tvert imot føre til at kvinner vil føde flere barn.

LES OGSÅ: – Feltet fortjener og trenger en egen minister

Skaper vekst

– Japan er et land med synkende befolkning som skyldes en tilsynelatende ustyrlig nedgang i fødselsratene. Men «Womenomics» tilbyr en løsning basert på vissheten om at land som ansetter og fremmer kvinner vokser både økonomisk og demografisk, skrev statsminister Abe nylig i et innlegg i avisen The Wall Street Journal.

Japanske kvinner ligger langt bak medsøstrene i de fleste OECD-land i alt fra yrkesdeltakelse til lønn, lederposisjoner og politisk deltakelse. De tjener i snitt 30 prosent mindre enn japanske menn, og innehar under 10 prosent av lederstillingene i arbeidslivet. Dette er langt bak konkurrenter som USA (43 prosent) og Tyskland (38 prosent).

Mens gjennomsnittlig åtte av ti kvinner med universitetsutdannelse i OECD er yrkesaktive, gjelder det bare sju av ti japanske kvinner. Det store skillet går når kvinnene stifter familie. Etter å ha fått barn går bare fire av ti kvinner tilbake til arbeidslivet.

Barnepass

Grunnen til at så mange blir hjemmeværende er både kulturelle, praktiske og økonomiske. Japan er preget av ekstremt lange arbeidsdager, et begrenset antall barnehageplasser og mange deltidsstillinger med lav lønn.

Landet har 20 millioner midlertidig ansatte. Kvinner utgjør godt over 60 prosent av disse jobbene, der lønnen er knappe 40 prosent av en gjennomsnittlig fulltidsjobb.

Nå har statsminister Abe lansert en rekke planer og målsetninger for å fremme likestillingen. Neppe tilfeldig skal flere av målene være oppfylt i 2020, året da Japan og Tokyo er vertskap for sommer-OL.

– Jeg er overbevist om at innen da vil japanske styrerom være forsterket av et langt høyere antall kvinnelige direktører, skriver Abe i Wall Street Journal.

Mange tiltak

Den japanske statsministerens tiltaksliste er omfattende:

• Andelen kvinner i ledende stillinger i samfunnet skal økes til 30 prosent innen 2020.

• Kvinners yrkesdeltakelse skal opp fra dagens 68 prosent til 73 prosent de neste fem årene.

• Antallet barnehageplasser skal økes med 400.000 fra 2012 til 2017.

• Regjeringen vil fjerne en skattefordel som ble innført i 1961, som innebærer store skattefordeler for en familie der ektefellen til hovedforsørgeren tjener under 60.000 kroner. Hensikten med å fjerne ordningen er å stimulere kvinner til å gå opp fra deltid til fulltid.