Nyheter

Brende vil utrydde ekstrem fattigdom

Utenriksminister Børge Brende oppfordrer verdenssamfunnet til å vedta et forpliktende løfte om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

– Det vil bli tøft å få det til, men det er fullt mulig å utrydde all ekstrem fattigdom i løpet av de neste 15 årene. Dette må bli vårt viktigste mål når FN i september skal fornye tusenårsmålene fram til 2030, sier en offensiv Børge Brende (H).

Ifølge utenriksministeren vil Norge ta en ledende rolle i å påvirke prosessen fram mot et slikt ambisiøst vedtak. Han avviser at dette er et urealistisk mål på linje med visjonen om null drepte i trafikken.

Nådde tusenårsmål. – Mange trodde ikke på tusenårsmålet om å halvere fattigdom innen 2015. Det ble likevel oppnådd to år før tiden. Da må det legges til at dette ikke hadde vært mulig uten Kinas sterke økonomiske vekst, som har dratt flere hundre millioner kinesere ut av fattigdom, sier Brende.

Nå ser han store muligheter for rask framgang i fattigdomsbekjempelse også utenfor Asia, ikke minst i Afrika sør for Sahara, som har seks av de ti raskest voksende økonomiene i verden. Med store naturressurser og gjennomgående bedring i styresett, mener han kontinentet kan stå foran en utvikling befolkningen aldri tidligere har opplevd.

– Mange ting må virke sammen for at det skal skje. Effektiv bistand med vekt på utdanning, helse og tiltak som kan stimulere vekst og jobbskaping er viktige elementer. Dette må kombineres med slikt som godt styresett, bedre skatteinnkreving og gunstigere handelsbetingelser for de fattige landene, sier Brende.

Miljøproblemer. Den tidligere miljøvernministeren sier at den største utfordringen blir å skape en økonomisk vekst som er inkluderende og godt fordelt, som skaper jobber og som er bærekraftig.

– Det er en stor utfordring at mye av dagens vekst ikke skjer innenfor bærekraftige rammer. I framtiden må vi se en frikobling mellom økonomisk vekst og vekst i miljøproblemene. Det økologiske fotavtrykket må bli lettere. Vi kan ikke opprettholde dagens overforbruk av ressurser som energi og vann, og det sterke presset på biologisk mangfold.

– Kina, som har fått flest ut av fattigdom på raskest tid, har parallelt med dette opplevd sterkt økende miljøproblemer?

– Jo, men også Kina er på rett vei med økt vekt på energieffektivitet og tiltak for å få ned skadelige utslipp. Husk at også Norge stod overfor større lokale miljøproblemer her hjemme under industrialiseringen. Selv husker jeg skoletidens lærebøker på 1970-tallet med bilder av japanere på gaten med munnbind mot forurensing. Nå er Japan eksempel på et land som har klart å forene velstand med å ta vare på miljøet.

Dobbelt ansvar. Da Brende entret statsrådkontoret i oktober, var han den første utenriksminister siden partifellen Svenn Stray i Willochs første regjering med ansvar både for den tradisjonelle utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Han avviser kritikere som frykter at bistand vil komme i andre rekke uten egen statsråd.

– Jeg tror ingen som kjenner meg er i tvil om at jeg ser på utviklingspolitikk som en viktig del av en framtidsrettet utenrikspolitikk. Jeg får følge Grete Waitz sin strategi om å gi alt fra start, og så bare øke på etter hvert, smiler Brende.

Etter tre måneder i jobben varsler han fortsatt høyt bistandsnivå, med følgende endringer fra de rødgrønnes bistandspolitikk:

• Det skal satses mer og bredere på utdanning. Regjeringen vil legge spesiell vekt på utdanning til jenter, og utdanning som bidrar til en robust sivil sektor som skaper investeringer og jobber. Brende er kritisk til at andelen av bistandsbudsjettet som går til utdanning har sunket fra 12 prosent i 2005, til bare 5 prosent i dag.

• Bistanden skal gradvis konsentreres om færre satsingsområder og færre land. Dette skal ifølge Brende bidra til en mer effektiv bistand der mindre penger går vekk til administrasjon.

• Brende sier at Afrika, som har størst andel av verdens fattigdomsproblemer, fortsatt vil få en stor andel av norsk bistand. Bistanden til Latin-Amerika har gått noe ned på 2014-budsjettet.

• Norsk utviklingshjelp skal legge større vekt på menneskerettigheter og utvikling av demokrati.

• Regjeringen vil ha økt oppmerksomhet om næringslivet og andre sivile aktører som kan skape varig vekst og arbeidsplasser i de fattige landene.

• Det vil bli strengere reaksjoner mot korrupsjon. Regjeringen vil vurdere å kutte bidragene til FN-organisasjoner hvis det avdekkes korrupsjon.

• På kort sikt skal Norge ta en lederrolle i utviklingen av de nye tusenårsmålene for utvikling fram mot 2030.

Bistand virker. Brende har merket seg en økende kritikk mot utviklingsbistand som virkemiddel for å redusere fattigdom, men avviser generelle påstander om at bistand ikke virker.

– Det vi må unngå er å se på bistand som det eneste saliggjørende for utvikling i fattige land. Minst like viktig er godt styresett, samt gode globale handelsregler som gjør at landene får eksportert sine produkter, sier Brende.

Han advarer mot ukritisk bistand til regjeringer som bruker for mye på forsvaret og sikkerhetsapparatet mens de neglisjerer utdanning og helse, og som ikke skaffer seg et nødvendig skattegrunnlag.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å bidra til å hindre konflikt. Ikke noe er så ødeleggende for fattige mennesker som voldelig konflikt. Det kan på kort tid sette land flere tiår tilbake i utvikling, slik Syria er det mest ekstreme eksempelet på nå, sier Børge Brende.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter