– Bosetningene er en del av Israel

Han og kona Mazal har selv valgt å slå seg ned i det okkuperte området.

De bor i et lite, jødisk samfunn nord for Jerusalem, delvis omgitt av gjerder og murer som skal hindre angrep fra palestinske naboer.

Fra verandaen sin har ekteparet panoramautsikt over landområdene som Midtøsten-konflikten dreier seg om. En ny runde med fredssamtaler er på nippet til å bryte sammen fordi Israels regjering insisterer på å utvide bosetningene, men Andras støtter likevel myndighetenes linje.

– Slik jeg ser det, bør bosetningene fortsatt være en del av Israel og eventuelt utvides, sier 57-åringen til NTB.

Han vokste opp i Bærum som barn av ungarske foreldre som så vidt overlevde jødeutryddelsene under andre verdenskrig. Selv etter mange år i Israel er han fortsatt norsk statsborger.

– Ikke fremmed. Andras forklarer at det er hans religiøse og nasjonale overbevisning som har gjort at han har valgt å leve i bosetningen Beit Horon på Vestbredden.

– Hvis du åpner Bibelen, så ser du beskrevet disse stedene hvor vi bor. Jeg føler ikke at jeg er kommet til et sted hvor jeg er fremmed.

Han sier han ikke er kommet for å undertrykke noen eller utnytte naturressurser, slik europeiske land gjorde i kolonitiden. Samtidig mener han at palestinerne ikke uten videre har rett på et eget land.

– Jeg ser ikke på palestinerne som et folk, men mer som en gruppe mennesker, sier Veres.

Flere bosettere. Mens israelske regjeringer helt siden 1960-tallet har latt bosetningene i de okkuperte områdene vokse, mener resten av verdenssamfunnet at de er ulovlige. Også Israels nærmeste allierte, USA, anser byggingen for å være et brudd på folkeretten.

I dag bor det en halv million israelske bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Mange av boligområdene er forbundet med veier hvor palestinerne ikke får lov til å kjøre, og representanter for FN har sammenlignet systemet med det tidligere raseskillet i Sør-Afrika.

De siste ti månedene har Israel offisielt hatt forbud mot nybygging i bosetningene, men for halvannen uke siden ble forbudet opphevet. Palestinernes president Mahmoud Abbas har varslet at han vil trekke seg fra de pågående fredssamtalene, og en endelig avgjørelse er ventet i løpet av de neste dagene.

Traumer. Andras Veres sier han kun vil støtte en ny byggestans hvis også palestinerne i de omstridte områdene slutter å bygge boliger.

Samtidig forteller både han og kona at de gradvis har mistet troen på at konflikten kan løses ved at palestinerne får sin egen stat.

Mazal jobber som psykoterapeut og sier hun tidligere håpet å starte et senter hvor både israelere og palestinere kunne få behandling for traumer. Så langt har det ikke vært mulig å realisere planene.

Studerte på Blindern. Paret traff hverandre da israelske Mazal kom som utvekslingsstudent til Oslo på 1970-tallet. De giftet seg og flyttet etter hvert til Israel, hvor de først bodde i en bosetning i Øst-Jerusalem før de slo seg ned i Beit Horon.

– Foreldrene hans var til å begynne med ikke så begeistret for det. De ville at han skulle gifte seg med ei norsk jente og bli en del av det norske samfunnet, forteller Mazal.

Andras var fire år da han kom til Norge. Familien hans måtte, etter først å ha overlevd holocaust, flykte fra sovjetisk undertrykkelse i Ungarn.

Han fikk ikke vite om sin jødiske bakgrunn før han var tenåring, og både han og Mazal forteller at de er blitt mer opptatt av religion i voksen alder. Alle de seks barna deres har derfor gått på religiøse skoler. (©NTB)