Bondevik: Ærlig forsøk på å skape fred

Etter samtaler med Israels forsvarsminister Ehud Barak og den palestinske statsminister Salam Fayyad er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik forsiktig optimist.

LES OGSÅ: Hamas varsler blodig offensiv mot Israel

– Jeg tror dette er et ærlig forsøk fra partene, selv om vi ikke skal overvurdere sjansene for en endelig løsning med en palestinsk stat, sier lederen ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

LES OGSÅ: Abbas og Netanyahu skal ha jevnlige fredssamtaler

Han tror det er vilje til israelsk kompromiss både når det gjelder Jerusalem og bosettinger.

– Mitt inntrykk etter møtet med Arbeiderpartiets leder Ehud Barak er at han og statsminister Netanyahu nå står på ganske god fot og er godt samkjørte. Forhåndsdrøftingene Barak hadde med palestinernes president Mahmoud Abbas skjedde med full støtte fra Netanyahu, sier Bondevik.

I Jerusalem og Ramallah har han sammen med en delegasjon fra Kirkenes Verdensråd møtt politiske aktører og religiøse ledere fra begge sider. Han mener å spore vilje til kompromisser fra begge sider:

• På israelsk side er det en voksende oppfatning at dersom det skal bli en løsning, så må palestinerne få en slags hovedstadsfunksjon i Jerusalem. I tillegg må det sikres adgang til de hellige stedene i Gamlebyen for alle de tre monoteistiske religionene.

• Netanyahu innser at regjeringen trolig ryker dersom han ikke får til en fredsløsning, fordi et stadig mer svekket Arbeiderparti da vil trekke seg fra koalisjonen. Med en fredsavtale på bordet blir Barak og Labour værende.

• Netanyahu er trolig mindre urolig for at utenriksminister Avigdor Liebermann og hans ytterliggående parti Yisrael Beiteinu forlater regjeringen hvis det blir en fredsavtale med kompromisser de misliker. Grunnen er at tidligere utenriksminister Tzipi Livni og hennes parti Kadima da kan velge å bli støtteparti eller gå inn i regjeringen.

• Bondevik har inntrykk av at man på begge sider forholder seg til at en framtidig grense vil måtte gå langs våpenhvilelinjen fra før krigen i 1967, med visse justeringer og bytte av land. I tillegg må det være en god transportforbindelse mellom Gaza og Vestbredden, enten over eller under jorden.

• Palestinerne innser at flyktningene fra 1948 ikke får returnere til Israel. Dersom de tilbys en levedyktig palestinsk stat vil det være vilje til å gi dem mulighet til å bosette seg der, men Israel må komme med innrømmelser.

– Et tungt argument mot løsning er den palestinske splittelsen og Hamas sitt fotfeste på Gaza. Likevel er det nå et visst håp, også fordi tiden er i ferd med å renne ut for president Abbas. Dette er trolig hans siste sjanse til å skaffe seg et historisk ettermæle og bli den palestinske presidenten som klarte å få til en palestinsk stat etter avtale med Israel, sier Bondevik.

I går steg frykten for at fredssamtalene kunne ryke allerede innledningsvis, etter to palestinske angrep på bosettere på Vestbredden, samtidig som bosettere i protest gjenopptok bygging.

– Det er ingen overraskelse at Hamas og andre vil gjøre alt de kan for å hindre en avtale. Det er nå ytterliggående krefter på begge sider som prøver å sabotere en tostatsløsning, men det positive er at forhandlingene likevel fortsetter. Det viser at partene har bestemt seg for at ikke ekstremistene skal få det som de vil, sier Bondevik.