Nyheter

Bistand til fattige på vei nedover

Internasjonal bistand sank med nær 3 prosent i fjor, og OECD frykter at vi bare har sett starten. Årsak: Den globale økonomikrisen.

Mindre bistand kan bety enda tøffere tider for toåringen Brahim Abba (bildet) og andre nødlidende i det tørkerammede Sahel. I går varslet utviklingsminister Heikki Holmås (SV) at Norge gir 40 millioner kroner ekstra for å bistå regionen der over 18 millioner mennesker er truet av matmangel. Men slik raushet kan være unntaket i globale krisetider.

Vil stagnere. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) frykter at bistandsveksten vil stagnere de neste årene, og advarer om at effekten av de økonomiske nedgangstidene ennå ikke slått inn for fullt på bevilgningene til utviklingshjelp.

Allerede i fjor sank realverdien av den offisielle bistanden fra 29 OECD-land med 2,7 prosent fra året før. Nedgangen bryter en langvarig positiv trend der global bistand økte med 63 prosent fra 2000 til toppåret i 2010. Fjoråret var første gang siden 1997 at den totale bistanden sank, og den reelle nedgangen var på 4,5 prosent hvis gjeldslette og humanitær nødhjelp holdes utenfor. De fattigste og minst utviklede landene (LDC) måtte tåle en reell nedgang i fjor på hele 8,9 prosent i bilateral bistand.

– Dette er alvorlig og gir grunn til bekymring. Mange av verdens fattigste land klarer seg ikke uten betydelig bistand. Dessverre kommer ikke kuttene uventet sett i lys av den vedvarende finanskrisen, og stagnasjonen kan fortsette i flere år, frykter seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Christian Michelsen Institutt (CMI).

Kutt, kutt, kutt. Kriserammede Hellas og Spania kuttet i fjor sin bistand med henholdsvis 40 og 33 prosent. Den australske regjeringen kutter nærmere tre milliarder dollar i bistandsbudsjettet de neste tre årene, ved å utsette til 2016–17 målet om å bevilge 0,5 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), ett år senere enn planlagt.

– Vi anslår at det vil koste opp mot 200.000 menneskeliv å utsette dette målet for å spare 2,9 milliarder dollar, sa en svært skuffet Tim Costello i organisasjonen World Vision Australia da nyheten ble kjent.

New Zealand varslet i går bistandskutt på 133 millioner dollar de neste tre årene, slik at bistanden vil synke fra dagens 0,3 prosent av BNI til 0,24 prosent i 2014–2015. Nylig kuttet Canada 319 millioner dollar fra sitt bistandsbudsjett, mest til Etiopia. Denne uken har Kongressen i USA diskutert bistandskutt til land som Irak, Pakistan og Egypt.

Brutte løfter. Sist helg presenterte G8-møtet på Camp David et nokså blandet bilde av hvordan verdens rikeste og mektigste land har fulgt opp sine egne løfter fra G8-møtet i Gleneagles i Skottland i 2005, der landenes ledere blant annet lovet å doble bistanden til Afrika.

Fortsatt er ikke G8-gruppen og OECD-landene engang halvveis til å oppfylle FN-målet om å bevilge 0,7 prosent av BNI til bistand. Tall for 2011 viser at G8-landene samlet brukte 0,28 prosent av BNI til bistand, mens OECD-landene var oppe i 0,31 prosent.

– Tunge bistandsaktører som G8 og EU har økt sin bistand de siste årene, men på langt nær så mye som de lovet. Selv om voksende økonomier som Kina og Brasil går sterkere inn i fattige land i sør, er de fortsatt relativt små bistandsaktører, påpeker CMI-forsker Tjønneland.

Det positive er at G8 og OECD reelt sett har økt bistanden med henholdsvis 35 og 33 prosent fra 2004 til 2011. Målt i verdien av 2004-dollar brukte OECD-landene i fjor drøye 106 milliarder dollar på bistand.

Flere av G8-landene henger like fullt langt etter egne løfter fra Gleneagles. Tyskland lovet å øke bistanden til 0,51 prosent av BNI i 2010 og 0,7 prosent i 2015, men oppnådde i fjor bare 0,4 prosent. Enda verre presterer Italia, som bare klarte 0,15 prosent mot de lovede 0,51 prosent i 2010.

EU bakpå. EU sa i Gleneagles at de ville øke bistanden til 0,7 prosent av BNI innen 2015, med et mål på veien om å nå 0,56 prosent i 2010. I stedet sank i fjor bistanden fra EU til 0,42 prosent av BNI. Mens G8-landene på Gleneagles-toppmøtet lovet dobling av bistanden til Afrika, ble den reelle bistandsveksten bare 35 prosent fra 2004 til 2010. Utover dette har afrikanske land fått ettergitt milliardbeløp i gjeld.

Tross bistandsveksten har den kroniske underernæringen i Afrika sør for Sahara bare sunket med 2 prosent de siste 20 årene. I kjølvannet av en global matvarekrise satte G8-toppmøtet i L’Aquila i Italia i 2009 jordbruk, matvaresikkerhet og ernæring i fattige land øverst på dagsorden, med løfter om 22 milliarder dollar i finansiering de neste tre årene.

Men selv om G8 hevder at de har fulgt opp løftene om en livsnødvendig økning i andelen bistand til jordbruk i sør, avslører en rapport som sist uke ble presentert på G8-toppmøtet, at «de nasjonale jordbruksinvesteringene fremdeles er underfinansiert med 50 prosent». G8 mener dette gapet må fylles av privat sektor, noe flere bistandsorganisasjoner er sterkt kritiske til.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter