Bikkjeslagsmål i amerikansk valgkamp

Dette er ingen bagatell i valgkampen i et land der 80 millioner hunder holdes som kjæledyr, og der hundene behandles som familiemedlemmer.

USAs hundeeiere kan nemlig godt tenkes å være skeptiske til å gi sin stemme til en de oppfatter som en hundekjøttspiser, som president Barack Obama, eller som en hundemishandler, som den republikanske kandidaten Mitt Romney,

Historien om den irske setteren Seamus' tur i en kasse på biltaket har vært et stadig tilbakevendende irritasjonsmoment for Romney siden den dukket opp i 2007.

Historien om Obama som spiste hundekjøtt er derimot et nytt kapitel i den lange katalogen med anekdoter til valgkampaktivistene for å sverte motparten.

Hundehistoriene har bokstavelig talt bein å gå på og kommer til å forbli et uunngåelig innslag i valgkampen til valglokalene åpner i november.

Bikkjeferie. For å gjenoppfriske minnet til dem som måtte være mer opptatt av vektigere temaer, som for eksempel den høye arbeidsløsheten eller krigen i Afghanistan, kommer her en kjapp oppsummering:

Mens Seamus var på vei til ferie i Canada i en kasse som var bundet fast til taket av Romney-familiens stasjonsvogn, ble han rammet av et akutt tilfelle av diaré, som resulterte i mindre appetittlige striper nedover bilens vinduer.

Romney kjørte innom en bensinstasjon, lånte en vannslange og spylte både bil, hundekasse og hund før han og familien fortsatte på sin glade vei.

Dette var så langt tilbake som i 1983, men historien ble trukket fram igjen av en av Romneys republikanske motkandidater som mente den vitnet om en alvorlig karakterbrist.

Kulinarisk hundeinnslag. President Obamas berøring med hundeaspektene ved valgkampen stammer fra et avsnitt i hans biografi fra 1995, «Dreams From My Father».

Der forteller han hvordan han ble introdusert til hundekjøtt (seigt), slangekjøtt (seigere) og grillede gresshopper (sprø og knasende) av sin indonesiske stefar da han bodde i Jakarta fra han var seks til han var ti år gammel.

Det var den konservative bloggeren Jim Treacher som kom over avsnittet om indonesiske matretter og i april la den ut på sin nettside The Daily Caller som en motvekt til hund-på-biltaket-historien.

– Si hva du vil om Romney. Men han satte i det minste hunden på taket av bilen, ikke i ganen. Og hver gang dere (liberalerne) trekker fram det ene temaet, trekker vi fram det andre, sier Treacher. Og dermed var bikkjeslagsmålet i gang.

Pit bull i soyasaus. Medarbeiderne til de to kandidatene tvitret om kapp om sine respektive sjefers holdning til hunder i flere dager til presidenten selv brakte temaet på bane på den årlige middagen til Washington-korrespondentene i forrige uke, der det er tradisjon for at presidenter fleiper både om seg selv og om andre.

Idet han refererte til sine kulinariske eksperimenter i Asia og et berømt lydklipp om Sarah Palin da hun var visepresidentkandidat, spurte Obama

– Hva er forskjellen på en hockey mom og en pit bull? En pit bull smaker deilig, særlig med soyasaus, sa han til jubel og latter.

Mange seriøse kommentatorer føler at bikkjeslagsmålet viser at hele valgkampen har nådd et nytt lavmål.

«Man kan begynne å lure på hva resten av verden tenker om oss. Er det sånn det går med modne demokratier? Er vi blitt for latterlige til å bli tatt på alvor,» skriver den konservative spaltisten Kathleen Parker.

Stor interesse. Men folk er uansett interessert. Googler man «Obama og hundespising» får man 43 millioner treff, og «Romney og hund» gir 28 millioner.

Om det ennå ikke er målt om folk synes det er verre å frakte hunder på biltaket eller å spise dem, er det faktisk gjennomført en meningsmåling om hvem velgerne tror er mest hundevennlig.

I mars spurte Public Policy Polling 900 velgere hvem de trodde ville være den beste presidenten for hunder. 37 prosent svarte Obama, og 21 Romney.

35 prosent sa at historien med Seamus på taket gjorde det mindre sannsynlig at de ville stemme på Romney. Men dette var riktignok før Obamas kulinariske eventyr i Indonesia var kjent for allmennheten.

Uansett vil resultatet sørge for at hundesaken holdes levende. Underholdning for noen, dumskap for andre. ©NTB