33 milliarder i U-hjelp: Klarer ikke måle effekten

– Norske myndigheter har mye dårligere kvalitet på sitt system for evaluering av utviklingshjelpen enn noen av de beste på dette området: Verdensbanken og de danske og britiske bistandsdirektoratene, sier seniorforsker Espen Villanger ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).

Kritisk rapport. I går la bistandsdirektoratet Norad fram tallene som viser rekordhøyt nivå på norsk utviklingshjelp i 2012. Samtidig får Norad i dag presentert en rapport som langt på vei gir stryk til norske myndigheters evne til å legge til rette for måling av resultatene av bistanden.

Uavhengige britiske og norske forskere konkluderer med at det trengs en kraftig reform for å finne ut hvordan norsk bistand virker:

– Vår konklusjon er at norske myndigheter i dag knapt klarer å måle resultatene av utviklingshjelpen. Det er svært begrenset kunnskap om effektene, i et system der det generelt er veldig vanskelig å dokumentere og måle resultatene av bistanden i etterkant, sier Villanger.

Han presiserer at svak resultatmåling ikke er det samme som at bistanden ikke gir resultater. Det betyr bare at man ikke kan si om og hvordan den virker.

Nedslående. Han og de øvrige forskerne svarer dermed et nedslående nei på spørsmålet som stilles i tittelen på den omfattende rapporten: «Kan vi vise hvilken forskjell norsk utviklingshjelp utgjør?»

– Dessverre har vi ikke faktagrunnlag for å si hvordan bistanden virker. Min klare oppfatning er at vi må innføre langt bedre metoder for evaluering av resultater av bistand, på linje med kravene man i økonomien har til bokføring og revisjon etter anerkjente prinsipper, sier Villanger.

Han og kollegenes rapport forsterker den negative konklusjonen fra en analyse som Norads egen evalueringsavdeling (EVAL) laget i 2011. Der hadde ingen av de undersøkte evalueringsrapportene om bevilgninger til bistandsprosjekter klare konklusjoner om hvilke resultater på samfunnsnivå som var oppnådd.

Store mangler. Den nye rapporten gir stryk på fire av fem målsetninger fra 2011-rapporten for bedre evaluering:

• Nåværende retningslinjer, systemer og metoder er for oppsplittet, for lite omfattende og gir for lite veiledning til staben.

• Systemene for opplæring har store huller, når fram til bare en begrenset del av staben, og har for svak kvalitetssikring.

• Man klarer ikke å sikre at resultatmålene lar seg evaluere, delvis på grunn av liten klarhet om minimumsstandarder, men også på grunn av tidspress på staben, lav prioritet blant lederne og mangel på oppmuntring for å prioritere resultater.

• Evalueringene som evalueringsavdelingen i Norad bestiller er ikke designet og styrt på en måte sikrer at de måler og rapporterer resultatene av bistanden på samfunnet.

Vil kutte. Den rekordhøye norske bistanden på nærmere 33 milliarder kroner ble i fjor fordelt på 112 land og et utall prosjekter som styres etter 45 ulike tilskuddsordninger. Solberg-regjeringen vil kutte ned på antallet land som får norsk bistand, og har antydet kutt i bistandsmidler til de som ikke kan vise til resultater.

– Det er viktig med mer resultatfokus i bistanden. I dag er innsatsen spredt for tynt over for mange land og prosjekter. Et viktig tiltak for å sikre mer effektiv bruk av bistandsmidler, er å konsentrere innsatsen, sier utenriksminister Børge Brende.

Dette får støtte av CMI-forsker Espen Villanger:

– Færre land og færre prosjekter er helt klart gunstig med tanke på bedre evaluering og mer effektiv bruk av bistandspengene. Med det ekstremt høye antallet prosjekter som er i dagens norske bistand, blir det særdeles krevende for saksbehandlerne i Norad å identifisere hva som er gode resultatindikatorer for effektiv bistand i hvert enkelt prosjekt, og å sikre at tiltaket kan evalueres i etterkant.

Kritisk debatt. Debatten om hvorvidt bistand virker har skutt fart de siste årene. Villanger mener det vil undergrave den sterke støtten i befolkningen til et høyt bistandsnivå dersom det ikke blir gjennomført reformer som sikrer bedre måling av resultatene. Rapporten kommer med en hel rad med anbefalinger for å få dette til.

– Vår rapport avdekker store muligheter for å endre systemene på en måte som vil kunne sikre langt bedre resultatoppnåelse for norsk bistand. Det er en mulighet vi ikke må la gå fra oss. Hvis vi ikke utvikler bedre systemer for å finne ut hva som virker og ikke virker, så blir det vanskelig å forbedre utviklingstiltakene, sier Villanger.

CMI-forskeren understreker at grunnen til at vi gir bistand, er at det er vanskelig i disse landene å oppnå resultater på egen hånd. Han advarer derfor mot å flytte bistanden fra de som trenger den mest, til der det er lettest å måle resultatene.

Størrelsen på gevinsten av bedre resultatmåling, avhenger ifølge Villanger av reformviljen i bistandsadministrasjonen og hos politisk ledelse. De siste årene har kontroll mot mislighold av bistandspenger hatt prioritet og tatt mye av oppmerksomheten.

– Nå mener vi tiden er kommet for å prioritere resultatmåling ut fra samme begrunnelse: At vi faktisk vil vite om de pengene som bevilges oppnår de målsetningene som vi har med bistanden, sier seniorforsker Espen Villanger.