Tro kan gjøre fri

Psykolog Nora Sveaass vil ha troen inn i terapirommet.

Min tro

- Jeg tror det var da jeg holdt på å gå ned for telling. Selv om jeg har jobbet med torturofre i 30 år og tror at jeg tåler det, så gjør jeg ikke det, altså. Psykolog og førsteamanuensis Nora Sveaass rister på hodet og pusser nesen. Under en fem dagers festival i Oslo har hun sett filmer om menneskerettsbrudd verden over. Om militærdiktaturet i Burma, folkemordet i Rwanda og overgrepene i Kenya. Siden har hun vært på kanten av en influensa.

- Når jeg har torturofre i terapi, møter jeg mennesker som tross alt har klart seg og som jeg også kan le sammen med. Da er det verre å se menneskerettsbrudd på et lerret uten å kunne gjøre noe med det, sier hun.

I fjor høst ble psykologen gjenvalgt som medlem av FNs torturkomité og mottok Amnestys menneskerettspris.

Tordentale. - Jeg har en veldig interesse for religion og har tanker om at det guddommelige finnes der ute, begynner Sveaass.

Hun vokste opp i Rio de Janeiro på 50- og 60-tallet, hvor faren hennes jobbet med å gjøre norsk næringsliv kjent i Brasil. På skolen gikk hun i klasse med barn som var alt fra muslimer til amerikanske presbyterianere. Da hun kom tilbake til Oslo som tenåring, valgte hun å konfirmere seg i Uranienborg menighet.

- Jeg hadde en veldig god prest, Jørgen Karlsen, som forkynte en kristendom jeg likte.

- Hva var det du likte?

- Moren min fortalte meg mye om Ole Hallesby og hans tordentale. Min mor var en klok og varm dame, som tok avstand fra dem som gjorde kristendommen dømmende og hatefull. Min prest var så mye mer en humorist. Seksualitet var ikke comme il faut å snakke om på 60-tallet, men han snakket om det. Han var veldig klok, og formidlet det godes evangelium som ga styrke og støtte mer enn fordømmelse. Han var veldig flink til å trekke religionen inn i hverdagslivet, uten at det ble to forskjellige verdener. Samtidig forsto jeg det slik at han senere var blitt møtt med motbør for sin åpenhet.

Angrep. En tøff personlig opplevelse i begynnelsen av tyveårene gjorde Nora Sveaass skeptisk til det å være kristen. Hun meldte seg ut av statskirken kort tid etter.

- Det var en vanskelig situasjon i mitt liv der jeg følte meg utsatt, nesten invadert. Jeg opplevde at andre hadde en iver etter å gjøre det som hadde hendt til et spørsmål om Guds vilje. Jeg er opptatt av at man ikke må dytte på andre en forklaring. Folk ba også for meg uten at jeg overhodet ønsket å bli bedt for.

Les hele intervjuet med Nora Sveaass i lørdagsavisen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro