Sauer i ulvenes rike

TEKSTVERKSTEDET 2. JULEDAG: Julaften ligger mørket tett over Betlehemsmarkene og den sparsomt opplyste stallen der barnet ble født. Vi får et glimt av menneskelig mørke både gjennom keiserens forordning og landsbyfolkets manglende gjestfrihet.

Juledag leses teksten som forteller om hvordan mørket ikke vil ta til seg lyset, og om hvordan Ordet - Jesus - ikke blir tatt imot av sine egne.

Mørket rår

Likevel er det varmen fra det nyfødte barnet hos Lukas, og storslåttheten over de kosmiske dimensjonene hos Johannes, som blir stående. På andre juledag slipper vi imidlertid ikke unna. Her er det mørket som rår. Her er det kampen som beskrives. Her møter vi verden i all dens heslighet. Det handler om vold.

Fjorårets prekentekst handlet om barnemordene i Betlehem og skrikene i Rama. En av årets lesetekster forteller historien om mordet på Stefanus. Det er en historie som illustrerer Jesu ord til disiplene om at de sendes som sauer blant ulver, og at de skal bli hatet av alle for hans navns skyld.

Jesu utsagn er drastisk. Han sier ikke at flokken hans skal bli invadert av ulver. Det er ikke ulvene som bryter seg inn i innhegningen. Tvert imot sendes sauene ut i ulvenes territorium. Det er der de skal leve. Det høres ut som et usikkert prosjekt for en forsvarsløs sau.

Ingen hyrde

Her er det ingen god hyrde som vokter sauene, eller dekker bord for dem like for øynene på fiendene. Her er det snakk om å bli angitt, selv av sine nærmeste, arrestert og trukket for domstolene. Her er det snakk om å piskes og drepes.

Dessverre har Jesu ord stadig vist seg sanne gjennom kirkens historie. Og de er det i dag. Store områder i Midtøsten tømmes for kristne på grunn av trusler om tortur og død. For noen tiår siden var det kristendomsforfølgelsene i den kommunistiske verden som preget bildet. Fortsatt er Nord-Korea det landet i verden hvor forfølgelsen er hardest. Samtidig skjer stadig flere overgrep i enkelte land dominert av en islamsk majoritet.

Jesus vinner

Ifølge Jesus bærer imidlertid forfølgelsen også med seg en mulighet. Når disiplene føres fram for landshøvdinger, konger og domstoler, vil de framstå som vitner. Den hellige ånd vil gi dem ordene de skal si. Det vil ikke redde dem fra døden, men kanskje vil det redde noen av tilhørerne fra den evige død.

«Den som holder ut til enden, skal bli frelst», sier Jesus. I evighetsperspektiv vil den som tror på Jesus uansett ende som vinner. Det er ille å miste livet, men det vil være verre å miste troen.

Hva har så denne teksten å si en kirke i Norge som både opplever trygghet og anerkjennelse? Kanskje to ting: Det ene er et kall til solidaritet med dem som lider på grunn av troen sin. Det andre er en påminnelse om at ulvene også streifer om hos oss. Og kanskje er de ulvene som har lært seg forførelsens kunst like farlige som de som flekker tenner.