Nyheter

Klinkende klart, åpenbart?

Johannes åpenbaring er ikke for pyser.

Den er heftig, malerisk og preget av sin tid. Noen av de fineste tingene i Bibelen står nettopp her, for eksempel om Gud som skal bo hos menneskene og tørke alle tårer og gjøre slutt på døden, sorgen, skrik og smerte.

Men det er også en av de bøkene jeg synes er mest utilgjengelig; mye brukt til å skremme, full av Guds vrede, krevende å gjøre livsnær. Den har fått navnet fordi den presenterer seg som nedtegnelsene av åpenbaringer eller visjoner disippelen Johannes fikk på sine gamle dager på øya Patmos. Men så veldig klinkende klart, åpenbart vil jeg ikke kalle det; heller voldsomt, utilgjengelig og overlesset.

Variert kosthold er bra. Både for kropp og sjel, tro og tanke. Men ikke alt er ment for oss alltid. Noen tekster taler sterkere til oss enn andre. Jeg sier ikke at Gud ikke kan ønske å utfordre oss eller prøve oss, ved å gi oss andre tekster og tanker enn det vi ber om der og da. Men det må være lov å ikke elske denne boka.

Johannes åpenbaringer er voldsomme og hevnpreget. Jeg skjønner at det kan oppleves mer troverdig og mindre problematisk i mer brutale sammenhenger enn den jeg selv står i. Denne boka er skrevet mens den kristne kirke ennå var liten og ny og under sterkt press fra omgivelsene. Den utfordrer og oppmuntrer de kristne til å tro midt i lidelsen, den kaster bilde oppå bilde av kampen mellom godt og ondt, den maler ut Guds endelige seier på bredt lerret.

Akkurat dét er viktig for meg: At det er en kamp mellom godt og ondt, i oss og i vår virkelighet – det erfarer og erkjenner jeg hele tiden. Og at Gud er sterkere enn alt, også dødskreftene, selv om det ikke alltid virker sånn. Klinkende klart, åpenbart.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter