God mot tørst

Den gamle Solo-reklamen «Solo - hjelper ikke mot noe annet enn tørsten» var sånn sett nøktern. Men hvilken tørst er det reklamen stiller?

Den mette dagen, den er aldri størst. Den beste dagen er en dag av tørst, skriver Karin Boye. Stemmer det?

Hvis vi har alt vi trenger av mat og drikke, klær og tak over hodet, da er kanskje den mette dagen aldri størst. Hvis vi har all verdens muligheter og opplevelser innen rekkevidde, da er den mette dagen aldri størst. Hvis vi har overflod av det meste, da er den mette dagen aldri størst.

Men den mette dagen kan også være en dag av tørst. Når vi er mette på statusoppdateringer men tørste på aksept. Når vi er mette på overflate, men tørste på dybde. Når vi er mette på opplevelser, men tørste på sjelefred. Når vi er mette på materielle goder, men tørste på tilhørighet og mening. Da er den mette dagen en dag av tørst.

Den som tørster, skal komme, sier Jesus hos Johannes, og få livets vann. Det er så mange stemmer som roper høyt om at de skal stille vår tørst og sult. Mange stemmer med mye kapital i ryggen. Men de færreste av dem stiller den eksistensielle tørst og sult. Sulten etter å høre til et sted, være elsket, oppleve livet meningsfylt, være trygg I møte med døden.

Jesus gjør det. Med nåde. Frelse. Tilgivelse. Legedom. Sannhet. Det kan gjøre vondt, men det gjør mest godt. Karin Boye skriver et annet sted: «Visst gör det ondt när knoppar brister, varför skulle annars våren tveka?»

Det kan gjøre vondt å se sin egen sårbarhet, sitt svik og sin tørst i hvitøyet. Det kan gjøre vondt å trenge Gud og mennesker. Men det er vondere å ikke gjøre det.

Sunniva Gylver er prest, for tiden stipendiat på Menighetsfakultetet.