Å ha alt felles

Hvorfor kan vi ikke klare oss med vers 42 som minner oss om viktigheten av bibel, bønn, nattverd og fellesskap. Dette er vi vant til å høre, og vi later så godt vi kan som om vi får det til og at det ikke er noe problem for oss.
At menigheten vokste er derimot en utfordring vi ønsker å problematisere, for det passer ikke for våre forhold.
Og det med å ha alt felles må jo nærmest regnes som det rene svermeri? Ja, er du ikke enig? De fleste prekener om den rike unge mannen som ble bedt om å selge alt og gi til de fattige har tross alt i årevis konsentrert seg om å forsikre deg og meg om at det slett ikke er nødvendig å selge alt.
Vi bent fram klør etter å få avsvekket vers 45 så fort som mulig og så fromt som mulig. Det må da være en teolog som kan hjelpe oss med det?
Når det ikke er samsvar mellom det Bibelen sier og vårt liv, kan vi gjøre ett av to. Enten kan vi endre Bibelen slik at den passer til våre liv, eller vi kan endre våre liv slik at de blir i overensstemmelse med Bibelen.
Kanskje kommer vi ikke lenger i dag enn å overveie den muligheten at vårt forhold til penger og eiendom er mer komplisert enn vi til nå har vært villige til å innrømme. «Det siste som blir omvendt, er lommeboka», sa mange av de gamle predikantene. «Du kan ikke tjene både Gud og Mammon», sa Jesus.
Teksten sist søndag minnet oss om at den rike bonden trengte å samle i lade fordi han ikke var rik i Gud. Kanskje det var det de var, de kristne i menighetens første tid rike i Gud?
Apg 4,41-47

Gunnar Elstad er forsamlingsleder
i Misjonssalen i Oslo