Mellom svart og hvitt

Kanskje er det lettere å forholde seg til en ­moraldebatt i et annet land enn sitt eget? Jeg stiller spørsmålet nå som det ­raser en debatt om voldtekt i Russland, utløst av at en 16 år gammel jente først ble voldtatt, så ble hun et offentlig mobbeoffer.

Jeg leste Aftenpostens grun­dige gjennomgang av saken i ­helgen og kjente at jeg ble sint over at noe sånt er mulig. Jeg rakk å tenke at russerne har en lang vei å gå – før det slo meg at saken har store likheter med den såkalte Hemsedal-saken i Norge i mars fjor.

Der ble 21 år gamle Andrea Voll Voldum opplevde at hun ble dopet ned og gruppevoldtatt. Men i norsk rett ble gjerningsmennene frikjent fordi et mindretall av dommerne stilte spørsmål ved om offeret
 hadde vært tydelig nok i sitt nei.

Dette førte til at tusenvis av nordmenn demonstrerte foran Stortinget, samtidig som den unge jenta måtte legges inn på psykiatrisk sykehus. Både offer, gjerningsmenn og meddommere ble navngitt og hetset på nettet.

Som en hore

Saken som nå opprører opinionen i Russland handler om at 16 år gamle Diana var med noen eldre venner på hyttetur. Hun gikk og la seg tidlig. Fem år eldre Sergej kom inn på soverommet, låste døren og voldtok henne. Etterpå kom kameraten inn. Da orket hun ikke gjøre motstand.

Diana tok kontakt med faren, som hentet henne og tok henne til sykehus og politi. Saken ble etterforsket og Sergej ble dømt for voldtekt og fikk åtte års fengsel. I ankesaken ble straffen redusert til tre år. Kameraten ble frikjent fordi Diana ikke hadde orket å gjøre motstand.

Denne vinteren har familien til overgriperen kjørt en kampanje mot den unge jenta, godt hjulpet av russiske medier. ­Diana ble­ 
invitert til landets mest ­populære TV-program «La dem snakke» på Kanal 1, der hun ble sminket og dollet opp før hun ble plassert i en sofa og måtte høre de groveste ting fra Sergejs mor. Moren­ sa at Diana var en lett­sinnet ­jente som var ute etter oppmerksomhet og at hun framsto som en hore. Hennes egen sønn der­imot, var en snill gutt og flinkest i klassen på skolen.

Diana ble kryssforhørt, ­avbrutt og skjelt ut av eksperter som ­kanalen hadde hanket inn.
«Du fikk god sex og neste morgen angret du», ropte TV-kjendisen Eduard Krivenko.
«Du er en skam for oss kvinner», skrek en av Russlands mest kjente modeller.

Hets

TV-programmet har skapt en storm mot dom­stolen og sju millioner russere har skrevet under på et opprop om at ­gutten må frikjennes. Bloggere og skribenter på sosiale medier har hengt seg på i hetsen.

Fast-food-kjeden Burger King skjønte at dette var en russisk snakkis – men det var også det eneste de forsto – da de valgte å lage en reklame som sa følgende:
«Den andre hamburgeren får du gratis».

Referansen til at den andre overgriperen slapp straff, var mer enn tydelig.

Tabu

Aftenpostens Moskva-­korrespondent Per Anders ­Johansen rapporterer at voldtekt fram til nå har vært tabu i den russiske offentligheten. Han mener det skyldes den patriarkalske, religiøse, ultrakonservative og høymoralske(!) ideologien som er blitt dyrket fram under Putin. Sex- og samlivsundervisning er fjernet fra den russiske skolen etter press fra den ortodokse kirken.

Det russiske parlamentet vedtok i 2017 en lov som avkriminaliserer mange former for vold i hjemmet. Slag og spark som gir fysisk smerte, men ikke fører til helseskader, skal heretter bare straffes med en administrativ bot. Vold mot barn eller kone vil dermed behandles på samme måte som det å kjøre på rødt lys i trafikken.

Men voldtekten av tenåringsjenta Diana gjør at overgrep mot kvinner nå blir heftig diskutert både i avisene og i hjemmene i Russland:

– For en gangs skyld diskuterer vi hva som er galt, noe ­det ­russiske samfunnet nå har akutt behov for, skriver avisen 
Gazete.ru.

– Dette er en historie om oss alle. Den viser hvor mye aggresjon, mistillit og intoleranse der er i vårt samfunn, skriver Ria Novosti.

Vår egen kultur

Ikke alle ­moralske overtramp er like grove­ som voldtekt. Men i uken som gikk uttalte den norske skiløperen Martin Johnsrud Sundby at fjorårets dopingsak mot ham ga ham følelsen av at han var tiltalt for mord. Så sterkt følte han den moralske fordømmelsen.

Under VM i Lahti nylig ble de norske og russiske nasjonal­heltene Marit Bjørgen og Sergej Ustiogov hyllet som vinnere samme dag. Begge brukte sin talerstol til å si at de dediserte seieren til sine dopingutestengte lagvenner.

Jeg registrerte at mange nordmenn i sosiale medier mente at dette var flott gjort av Bjørgen og usmakelig av Ustiogov. De argumenterte med at de russiske­ regelbruddene var på et annet nivå. Og det var de.

Likevel er det grunn til å spørre om vi ser gråsonene først når vi snubler inn i dem selv? Det kan kanskje virke som om det er lettere å være moralsk forarget over det som foregår i andre kulturer enn vår egen.