Verdidebatt

Snakk sant til hverandre

I de falske nyhetenes tid er etterrettelighetens dyd viktigere enn noensinne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«MÅ JEG BE OM at du er noe mer edruelig i fremstillingen din», sa Siv Jensen til meddebattant Jonas Gahr Støre under Politisk kvarter, morgenen 21. februar.

Vi lever under et nytt regime: Fakta kontres med «alternative fakta»; nyheter med at de er «falske»; Per Sandberg overtar som innvandrings- og integreringsminister. Og Siv Jensen tar Jonas Gahr Støre i skole for å være upresis i sin gjengivelse av virkeligheten. Er det rart man henger med hodet?

Jeg er ikke alene om mine anfektelser. «Kampen for fakta og kunnskap kan fort gå galt», skriver Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i Aftenposten, og gjengir et løsrevet sitat av Frp-rådgiver Espen Teigen som angivelig «driter i» at han er med på å bryte ned den offentlige samtalen.

Videre uttrykker Åmås bestyrtelse over «holdningen» og «dømmekraften» til 24 år gamle Espen Teigen, siden han – altså Teigen – i et intervju med nettsiden Journalisten har omtalt sjefstrategen i Det hvite hus, Stephen Bannon, som en «fascinerende» type. Det skulle han visst ikke gjort, og nå er «kritisk tenkning viktigere enn noensinne», foreskriver Åmås.

Gir vekk ammunisjon

Åmås har naturligvis helt rett i det overordnede. Kampen mot løgnene har aldri vært viktigere, «strategisk kommunikasjon» er problematisk fordi den bryr seg mer om hva som fremmer interesser enn hva som er sant, og systematiske angrep på mediene – blant annet fra Det hvite hus – undergraver tilliten til en helt essensiell samfunnsinstitusjon.

Men spørsmålet er om ikke Åmås gir like mye ammunisjon til sine motstandere. For bare i passasjen over er det flere ting å arrestere ham på.

For det første er det ikke den offentlige samtalens ve og vel Teigen uttrykker at han «driter i»; det vil enhver som leser uttalelsen i sin sammenheng se. Det han ikke kan godta er hvordan spørsmålet fra Journalisten lades med påstanden om at den offentlige samtalen beror på «innvendinger fra kritiske journalister». Det er en forutsetning Teigen ikke aksepterer, og følgelig driter han en lang marsj i den – hvilket også er hans soleklare privilegium.

Men i stedet for å lese Teigen med et minstemål av velvillighet, valgte altså direktøren i Fritt ord en retorisk manøver – kun egnet til å drite ut Teigen.

Underslår virkeligheten

Også fortsettelsen skurrer. For er det virkelig et tegn på sviktende dømmekraft å uttrykke fascinasjon for Stephen Bannon? Vel, da kan jeg rekke opp hånda først som sist: Jeg er også blant dem som fascineres av Bannon, eller Mørkets fyrste. Slik jeg også er fascinert av Joseph Goebbels og Donald Trump. Å uttrykke fascinasjon for noen er ikke det samme som å like noen – om noe forholder det seg gjerne stikk motsatt: Vi fascineres av det skumle, skitne og onde. Noe også Teigen er klar på: «La det ikke være noen tvil: Han (Bannon) er en farlig fyr.»

Kjernen i anklagen mot de «politisk korrekte» er at de overser og underslår opplagte forhold ved virkeligheten – fordi disse forholdene er ubehagelige, ufordelaktige eller på annet vis egnet til å distrahere fra et politisk mål. Å insistere på at Bannon – som tjente seg søkkrik på Seinfeld-royalties og produserte Shakespeare-filmatiseringen Titus (1999) – ikke er det spor fascinerende og at den som mener noe annet bør undersøke dømmekraften sin, er således en lissepasning til de som mener at de «politisk korrekte» lever løgnaktige, forløyne liv.

Besvergelser og trylleformularer

I virkeligheten betyr naturligvis «politisk korrekt» ingenting som helst, men er utelukkende en fornærmelse, kun egnet til å slynges på tvers av en uoverstigelig kløft av motsetninger.

Begrepet stiller slik i samme kategori som «kritisk tenkning», som Åmås påkaller som en saliggjørende kraft. Men heller ikke «kritisk tenkning» betyr noen ting som helst; det er bare et trylleformular for «jeg bruker hodet mitt, i motsetning til deg». Derfor vil du finne nøyaktig de samme påkallelsene hos verdens konspirasjonsteoretikere: Kritisk tenkning, folkens! Nå må dere våkne og se gjennom løgnene!

Den som vil strekke ut hånden og invitere til dugnad og oppslutning om et stort uenighetsfellesskap, må derfor begynne i en helt annen ende. Rituelle besvergelser om «kritisk tenkning» er ikke et argument, men en vurdering av meningsmotstanderen. Og det hjelper ikke det grann.

Sant og innstendig

Det som hjelper er å snakke så sant, oppriktig og innstendig om virkeligheten som overhode mulig. Også når det er snakk om å innrømme mørke fascinasjoner. Bare slik kan mediene ha noen som helst forhåpning om å drive postfakta-smitten tilbake; ved å gå foran med et godt eksempel. Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og etterrettelighet i alt.

Først publisert i Vårt Land, 22. februar, 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt