Tar Harry Potter inn i påskefeiringen

Det er formiddag i Fagerborg kirke, som denne påsken har blitt omgjort til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, sentrum for hendelsene i J.K. Rowlings bøker om Harry Potter. Ungdommene som har møtt opp for å feire Harry Potter-påske her, har brukt natten på å se filmene. Men de er ikke slitne. Det yrer av småprat og lek i kirkerommet, det ligger madrasser utover gulvet, noen spiser frokost, en spiller piano mens det ryddes og gjøres klart til neste post på programmet: rollespill.

– Dere er ikke trøtte etter å ha sittet oppe i natt?

– Nei, svarer Noah Gylver (14) og Jenny Helene Syse (15) kontant, to av ungdommene som deltar og som også har vært involvert i arrangementet fra start sammen med sokneprest Sunniva Gylver. De er alle tre blodfans, som Noah uttrykker det. Programmet er stappfullt av Harry Potter-aktiviteter: Det blir rumpeldunk, tryllestav-verksted, klassetimer i eliksir og formler i tillegg til visning av alle filmene. Mandag kveld er det også Harry Potter-gudstjeneste.

Det beste med et slikt arrangement, synes de to, er at så mange fans kan komme sammen og at man kan bli kjent med nye mennesker – også mange som ikke vanligvis går i kirken.

---

Fantasy

• Et karakteristisk trekk ved film og litteratur i sjangeren fantasy er magiske elementer og bruk av magi som en naturlig del av handlingen.
• Fantasy eller fantastisk litteratur kan være vanskelig å skille klart fra science fiction, og science fiction/fantasy brukes ofte som samlebegrep.
• J. R. R. Tolkien regnes gjerne som den viktigste og mest innflytelsesrike fantasy-forfatteren, og mange romaner av senere forfattere har klare likhetstrekk med hans Hobbiten og Ringenes herre. C.S. Lewis' barnebokserie om fantasilandet Narnia (1951–57) er også et hovedverk innen sjangeren.
• J.K. Rowlings enormt ­populære serie om den unge trollmannen Harry Potter (­sju bøker 1997–2007) har vært med på å øke interessen for fantasy kraftig.
• Kilde: Store Norske Leksikon

---

– Det blir litt sånn leirskolestemning, veldig ­koselig! sier Noah Gylver, som har lest alle ­bøkene minst sju ganger.

De er begge enige om at man ikke skal lete lenge før man får øye på parallellene mellom det kristne påskebudskapet og fortellingen om Harry Potter.

Påskens budskap

Da Harry Potter og Hermine Grang i siste bok i serien finner graven til Harrys foreldre Lilly og James Potter i Gudriksdal, finner de også et bibelvers fra 1. Korinterbrev 15,26 på gravsteinen: «Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden». En annen gravstein som nevnes i den samme boken, er Humlesnurr-familiens. Der står bibelsitatet: «Der skatten din er, vil også hjertet ditt være».

– De gravsteinene peker nettopp på det som er påskens budskap og omkvedet i kirken: «Deg være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden». Oppstandelsen forteller meg at siste ord er sagt, og det er Guds ord, ikke ondskapen eller dødens ord. Derfor tenker jeg at oppstandelsen har noe å si for hverdagen. Den gir meg mot til å gå ut og forholde meg til vår sammensatte verden, både i eget liv og i verden, sier Sunniva Gylver.

Siden hun ble sokneprest i Fagerborg for et år siden, har hun tenkt at det måtte være fantastisk å la Harry Potter-universet være en del av påskefeiringen.

– Å ofre seg selv i kjærlighet til andre er gjennomgående i Harry Potter-bøkene, sier Sunniva Gylver, og viser til Harrys mor som gir sitt liv for sønnen, til rektor Humlesnurr som ofrer seg for verden og Harrys erkjennelse av sin egen skjebne i siste bok.

– Harry går inn i den forbudte skogen uten ­våpen for å møte den onde fyrst Voldemort, fordi det har vokst fram en erkjennelse i ham av at han må dø for at de andre skal kunne leve. Og han dør og gjenoppstår og vinner til slutt det avgjørende slaget mot det onde. De av oss som har lest påskefortellinga, vil jo få en følelse av at dette har vi hørt før.

Hun tenker ikke at Humlesnurr er Gud og at Harry­ er Jesus, men at det er mange paralleller i fortellingen som kan gi oss et nytt blikk på det kristne­ evangeliet og hjelpe oss å forstå hva det kan bety for livet vårt i verden at Jesus døde for våre synder.

– For meg har bøkene betydd en vitalisering av evangeliet.

Ingen virkelighetsflukt

Bjørn Are Davidsen, ­sivilingeniør, forfatter og fantasy-entusiast, mener at fantasy er en av de beste sjangrene til å formidle kristen tro, fordi den beskriver en annen verden. Den gjør det mulig å ta et steg til siden og se kristentroen utenfra med friske øyne.

– Det er avgjørende at vi har litteratur som får oss til å se ting i et nytt lys, strekke tanken, stimulere et kreativt blikk og forstå sentrale sider ved den menneskelige eksistens, både arketyper, det mytiske og det psykologiske som vi så lett setter til side. Alt dette som omhandler vår opplevde rolle og sammenheng, vår verdi, betydning, våre opplevelser og ­følelser, sier Davidsen.

Han mener at fantasy-litteraturen kan bidra med et nytt perspektiv, også på seg selv.

– Som menneske blir jeg så lett som Luther sier det, «innkrøkt i meg selv». Har man litt vondt i foten eller angst og ser at man er del av en mye større sammenheng, kan det gi et løft i hverdagen, nytt mot og energi. For noen er sikkert fantasy virkelighetsflukt. Men den kan bidra til å se samtiden i et annet lys og oppmuntre til å tenke annerledes.

Davidsen mener at Harry Potter langt på vei er et kristent verk, noe J.K. Rowling også selv har gitt uttrykk for.

– Hele den etiske og mytologiske bakgrunnen er tydelig kristen fra første bok, der Harry på slutten av boken blir reddet av morens kjærlighet da hun ga sitt liv for sønnen, og at den kjærligheten var sterkere enn den onde.

– Er det en fare for å forflate litteraturen ved å bruke den til å formidle kristen tro?

– Enhver tolkning av litteratur står i fare for å bli endimensjonal og ikke få med seg alle aspekter ved et verk. Det betyr ikke at vi skal la være å tolke og se relevansen i litteraturen på de tingene vi er opptatt av.

Gudegitt skaperkraft

Nils Ivar Agøy synes derimot ikke fantasy-litteratur står i noen særstilling til å formidle tro. Agøy er professor i moderne historie og også teolog, og var med på å grunnlegge den norske tolkienforeningen Arthedain. Han har skrevet bok om Tolkien og oversatt flere av Tolkiens bøker, blant annet Hobbiten og Silmarillion.

– Du kan bruke hva som helst til å formidle tro, enten det er en type litteratur, fotball, golf, ­naturfotografering eller vinsmaking.

Agøy ser på Tolkien, Lewis og Rowling som svært ulike. Lewis hadde, i likhet med Rowling, en erklært kristen tro. Agøy mener at han med Narnia-serien bevisst ønsket å formidle et kristent budskap, og gjorde det tydelig ved å bruke allegori. Løven Aslan er et bilde på Jesus.

Tolkien brukte bevisst ikke ­allegorier som spiller på kristen tro i sine bøker, ifølge Agøy.

– Tolkien mente at ved å skrive skjønnlitteratur, tok han i bruk sin gudegitte skaperkraft. Av det ville det nødvendigvis følge en formidling av evangeliet.

– Hva har Tolkiens bøker betydd for din tro?

– Jeg ville vært like mye kristen om jeg ikke hadde kommet borti Ringenes herre og Tolkiens forfatterskap, men jeg synes det er fint å se at et kristent livssyn ligger under dette som mange og meg selv inkludert synes er et veldig flott kunstverk.

Hverdagsnært

For Sunniva Gylver kan verken Narnia eller Ringenes herre måle seg med Harry Potter.

– Jeg har lest mye fantasy, men Harry Potter var mitt første virkelige møte med sjangeren og min første kjærlighet. Min opplevelse er at når det handler mye om orker, alver og rare dyr, er det fortsatt spennende, men det kan bli mer flukt og eventyr. Det geniale med Harry Potter er at det blir så hverdagsnært selv om det er en magisk verden. Relasjonene, konfliktene og personlighetstypene er så gjenkjennbare.

Gylver leste bøkene første gang med sin eldste sønn da de kom ut. Hun mener at Harry Potter både er fantastisk underholdning og kan gi avspark til mange tanker og samtaler om både eksistensielle og helt hverdagslige tema. Hun lister opp: Hva betyr kjærlighet, død, sorg, vennskap, svik, fordommer, frykt, mangfold og tilgivelse for oss?

Hun har en annen relasjon til Harry Potter enn til det kristne universet.

– Men jeg opplever at nettopp fordi Harry Potter-universet ikke er eksplisitt kristent, gir det større rom for å gå inn i det med eget liv og egen tolkning. Det kan man gjøre med Harry Potter: fryde seg, lære av det og være sammen om det på tross av tros- og livssyn.

– Kan man ødelegge eller misbruke Harry Potter-historien ved å tolke den inn i kristen tro?

– Kirken kan og skal ikke «kuppe» Harry Potter. Denne fortellingen kan eies på tvers av ulike tros- og livssynstradisjoner, sier Gylver.

Hun mener også at det innenfor hver tradisjon eller tro også kan være svært ulike oppfatninger om Harry Potter-universet. Hun peker på at noen kristne grupper beskylder bøkene for å fremme magi og okkultisme. Andre elsker bøkene og mener at de gir nye muligheter til å formidle evangeliet spesielt til ungdom.

I Fagerborg kirke er det kun i åpningstalen og under gudstjenesten at denne koblingen mellom Harry Potter og påskebudskapet blir eksplisitt uttalt, og den velger barna selv om de vil delta på. De andre aktivitetene skal først og fremst være moro for Harry Potter-fans uavhengig av tro. At det er mye å lære av disse bøkene og filmene er likevel noe Noah Gylver og Jenny Helene Syse er enige om, også om man ikke er kristen.

– Den onde fyrst Voldemort vil at det er de rene som skal styre samfunnet. Det er også en historie om rasisme som vi kan lære av, sier Syse.