I fjor ble det solgt 1,15 milliarder mobiltelefoner i verden. Blant leverandørene er barn som jobber i helsefarlige gruver i Kongo.
Det anslås at rundt 50.000 barn i alderen sju til 18 år er blant de mellom 100.000 og 140.000 gruvearbeiderne i Katanga, et rikt gruveområde i Kongo. Fra dette landet kommer 40 prosent av verdens kobolt. Man regner med at 75 prosent av metalleksporten fra Katanga skjer illegalt gjennom små gruveselskap. Regjeringen har verken mulighet eller vilje til å kontrollere.
Farlige gruver. De små selskapene bryr seg lite om sikringstiltak, og dødsulykker forekommer. Arbeiderne blir utsatt for mineraldamp som gir lungesykdom og øyeirritasjoner. Enkelte bekymrer seg for effekten av radioaktivt uran som koboltmalmen kan inneholde. Ofte tjener gruvearbeiderne for lite til å kunne leve av det. Gruvene forurenser vassdrag og luft.
Protester har blitt slått hardt ned på av gruveselskapene, ifølge DanWatch, et dansk analysebyrå. Randi Solhjell, stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener enkelte arbeidere i praksis er slaver, fordi opprørsgrupper truer med terror hvis de nekter å jobbe.
Tidligere rapporter har påpekt at koboltgruvene har vært en viktig inntektskilde for opprørsgrupper i Kongo. Vestlige selskaper på jakt etter kobolt har sikret seg lønnsomme leveranser og bidratt til å holde liv i konfliktene i landet.
Det strider også med den nasjonale suvereniteten at ressurser hentes ut uten statlige tillatelser.
Underleverandører. Mobiltelefoner står for 22 prosent av verdens koboltforbruk. Mesteparten av kobolten fra Kongo går til Kina, Japan og Korea. Halvparten av kobolten som går til Kina, brukes til å lage litium-ion-batterier til mobiltelefoner.
Mobilprodusentene har sagt at det er svært vanskelig å spore opphavet til metallene i telefonene, fordi batteriene kjøpes av underleverandører.
Nå har DanWatch påvist en direkte sammenheng mellom gruver i Kongo og mobiltelefoner fra fire av de største mobil-produsentene: Nokia, Samsung, LG Electronics og Motorola. Det er sannsynlig at det samme gjelder Sony Ericsson, men DanWatch har ikke klart å påvise dette direkte. En lignende sammenheng påviste en ekspertgruppe utnevnt av FN i 2001 for metallet coltan.
Gjør undersøkelser. Nokia sier i en kommentar på e-post at forbrukerelektronikkindustrien har et program som undersøker hvordan arbeidsvilkår og sosiale forhold hos underleverandørene kan bli «videre utviklet». Resultatet fra disse undersøkelsene skal komme om kort tid, ifølge Nokia.
Benjamin Holst, redaktør i DanWatch, er ikke helt overbevist. Han kjenner til Nokias program, og synes det er positivt at bransjen gjør undersøkelser.
– Rapporten er utsatt noen ganger, men nå har vi hørt at den skal komme i slutten av måneden. Vi kommer selvfølgelig til å titte på den, og det blir spennende å se om det kommer noe reelt i den, sier han.
I sin kommentar sier Nokia at det også finnes en lovlig gruveindustri i Kongo og at den illegale utgjør en liten del av markedet. Det argumentet kjøper ikke Holst, og synes det er et forsøk på å ufarliggjøre problemene:
– Vi mener at det slett ikke bør være noen risiko for hensynsløse arbeidsforhold, barnearbeid, svindel og korrupsjon her. Og mobilselskapene har muligheten til å sjekke om det er det.
Vanskelig. Siden staten er så svak i Kongo nå, er det de internasjonale aktørene som eventuelt kan gripe inn for å bedre forholdene rundt gruvene, mener Randi Solhjell, studentstipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
– Problemet er ofte at når man stiller krav om bedre arbeidsforhold, er resultatet at de som jobber med dette, mister levegrunnlaget, sier hun.
Solhjell understreker at korrupsjon gjør at selv om gruveselskapene får bedre betalt for å øke lønningene, er det vanskelig å sikre at pengene går fra lederne til arbeiderne. Hun mener likevel det er viktig at gjøre mobilkjøperne klar over hvordan telefonene blir produsert.
Trykket i papiravisen 11.06.2008
