23 millioner mennesker i Øst-Afrika trues av sult. De lokale myndighetene fører en mangelfull landbrukspolitikk og gjør ikke nok for å forebygge krisen, mener bistandsaktører.
Krisen kunne ha vært forhindret, sier Richard Jones, assisterende direktør for forskningsinstitusjonen ICRISAT (International Crops Research for the Semi-Arid Tropics) for det østlige og sørlige Afrika til Bistandsaktuelt.
LES MER: To millioner barn sulter i Kenya
Grunnleggende plikt. Jones viser til situasjonen i Kenya, som er et av de hardest rammede landene, og sier krisen ble varslet allerede i fjor.
Regjeringen har ikke handlet raskt nok. Å sikre befolkningen mat burde være en av de grunnleggende pliktene en folkevalgt regjering har. Kenyanske myndigheter burde derfor ha sørget for å ha tilstrekkelig med reserver, og sørget for at disse var strategisk plassert i de områdene som er mest utsatte for tørke. Nå brukes i stedet klimaendringene som en unnskyldning for å forklare situasjonen, sier Jones.
Han sier seg enig i at årets sesong er ekstremt tørr, men viser til en nedbørsoversikt ICRISAT har gått gjennom. Den tilsier at det ikke er noe nytt eller uvanlig med dagens situasjon i Øst-Afrika.
LES MER: Akutt matmangel i Kenya og Somalia
Kunne doblet. Jones mener ifølge Bistandsaktuelt at det ikke ville vært urealistisk å doble Kenyas landbruksproduksjon dersom man hadde tatt de riktige grepene. Han får støtte fra stedlig representant for FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, i Kenya, Castro Camarada.
Kenya har gjort seg for avhengig av matvarebistand, sier Camarada og etterlyser en langsiktig landbruksstrategi for at landet skal komme seg ut av fellen.
Regjeringen må være mer proaktiv slik at ikke tørkeår som de vi har opplevd de siste årene gjør folk så sårbare, sier FAOs representant til Bistandsaktuelt.
LES MER: Aldri har flere sultet
Avviser kritikk. Ifølge James Nyoro er det hverken ideer, strategidokumenter eller kvalifiserte folk Kenya mangler.
Det vi mangler er politisk vilje, sier Nyoro, som er ekspert på matsikkerhet og leder for Rockefeller Foundations kontor i Kenya, til Financial Times.
Den kenyanske regjeringen avviser på sin side kritikken, og sier ifølge Bistandsaktuelt at den har iverksatt en rekke tiltak for å bedre jordbruksproduksjonen i landet. Ifølge IRIN News har president Mwai Kibaki tidligere vist til at myndighetene har doblet budsjettet til landbruksdepartementet, bedret rådgivningen overfor bønder, og etablert spesialstøtte til produsenter av te og kaffe.
De kenyanske myndighetene har ifølge Kibaki også tatt over mer enn halvparten av gjødselmarkedet, bidratt med gratis frø til lokale jordbrukere og satt av 500 millioner shilling (2,1 millioner kroner) til å kjøpe opp kveg for å støtte nomadiske kvegfolk.
Presidenten mener langvarig tørke, høye drivstoffpriser og finanskrisen er hovedårsakene til matsituasjonen kenyanerne nå opplever.
LES MER: Først ute med nødhjelp til Kenya
Relevant. Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, Anne Kristin Sydnes, sier til Vårt Land at hun synes spørsmålene de vestlige observatørene stiller er relevante.
Det er alltid viktig å ha fokus på landenes eget ansvar, uansett hvilke ressurser de sitter på. Samtidig er det alltid et svært sammensatt bilde når man skal gå inn i årsaksforklaringer til tørke og sult. Det er mange årsaker til den situasjonen vi nå har i Øst-Afrika, og produksjonsforhold forklarer på langt nær alt, sier hun.
Syndnes mener det er viktig å skille mellom måten man jobber på mer langsiktig i disse landene, og hvordan man reagerer når folk sulter.
Uavhengig av årsak og hva landene selv gjør har vi et ansvar for å hjelpe, mener Sydnes.
