Danske politikere mener at det ikke skal være fri abort på grunn av handikap sent i graviditeten. Når det blir oppdaget handikap hos fosteret sent i graviditeten, skal kvinnen fortsatt søke en abortnemnd om tillatelse til provosert abort.
Men flere av politikerne mener ifølge Kristeligt Dagblad at det er et paradoks at Danmark tilbyr gravide ultralyd i 20. uke.
Jeg sier ikke at vi skal endre abortloven, men det høres umiddelbart ulogisk ut at samfunnet tilbyr ultralyd i 20. uke, men ikke gir foreldrene mulighet til å reagere på svarene fra den, sier helsetalsperson i Det Konservative Folkeparti, Vivi Kier.
Hun mener loven må gjennomgås.
Fikk først nei. Debatten har oppstått etter at Kristeligt Dagblad lørdag fortalte om en ung kvinne som hadde fått nei til abort fordi abortnemnda mente en at handikapet ikke var alvorlig nok til sen abort. Fosteret manglet en underarm. Kvinnen fikk i stedet utført aborten i England.
Har levd godt. En av avisens lesere, Lisbeth Holt Lenskjold (45), ble lettere sjokkert over artikkelen. Hun mangler selv en underarm etter en brannulykke da hun var baby.
Lenskjold sier til Kristeligt Dagblad at hun har vanskelig for å forstå at en omtalte kvinnen valgte å ta abort av frykt for de mange begrensningene den manglende underarmen ville gi barnet hennes. Lenskjold, som jobber som psykolog, har gjort det hun ville i livet. Hun har hatt full jobb og er en ivrig jeger på fritiden. Men hun klarte ikke flette håret selv som ung jente, og mannen stryker klærne hennes fordi hun synes hun gjør det for sakte.
Det er vanskelig å vurdere hva som er et dårlig liv. Hvis det unge paret en dag får et barn helt uten handikap, er det en tung bagasje for det barnet å vite at storebroren ble valgt bort fordi han ikke var helt perfekt, sier Lenskjold.
