Sultelønn gir rådyr sjokolade

Med 9,8 kilo i gjennomsnittlig sjokoladeforbruk er nordmenn på verdenstoppen. Nå må vi belage oss på å betale atskillig mer for denne søtsaken: Britiske sjokoladeeksperter tror på en sjudobling av sjokoladeprisen i framtiden.

Som kaviar. – Om 20 år vil sjokolade være som kaviar. Den vil være så sjelden og dyr at den vanlige mann rett og slett ikke vil ha råd til den, sier direktør John Mason i Ghana-baserte Nature Conservation Research Council til den britiske avisen The Independent.

Han får støtte av Marc Demarquette i London, som produserer luksussjokolade. Demarquette sier til avisen at en sjokoladeplate som i dag koster ti kroner, noen år fram i tid trolig vil koste opp mot 70 kroner.

Gir opp. Grunnen er at verden kan gå tom for rimelig kakao innen 20 år. Stadig flere småbønder i Vest-Afrika gir opp produksjonen. De får så elendig betalt at mange ikke synes det er verd slitet å plante nye kakaotrær når de gamle dør, en tidkrevende prosess der det tar tre til fem år før en ny avling modnes. Vestafrikanske land står i dag for 70 prosent av verdensproduksjonen av kakao.

– Sjokolade vil sannsynligvis bli dyrere, og det er bra, forutsatt at mesteparten av prisøkningen tilfaller bonden. Jeg ser ikke noe galt i at kundene i rike land må betale noe mer for sjokoladen, hvis det kan gagne de fattige kakaobøndene i for eksempel Elfenbenskysten, sier daglig leder Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikanters Forening.

Bedre pris. Øyna tror ikke på spådommene om massiv underproduksjon av kakao og mangedobling av sjokoladeprisen. Han viser til tallrike tiltak for å få høyere avkastning og bedre lønnsomhet for bonden.

– Når etterspørselen etter sjokolade øker i Kina og andre voksende økonomier, gir det høyere kakaopriser som vil stimulere kakaobøndene til å produsere mer. Med bedre balanse mellom etterspørsel og tilbud vil det bli mindre rom for råvarespekulasjon, sier Øyna.

Sviktende nyplanting, kombinert med konflikt, klimaproblemer og økende etterspørsel etter sjokolade på verdensbasis, har bidratt til en dobling av kakaoprisene de siste seks årene. Likevel sitter ikke vestafrikanske kakaobønder igjen med mer enn 20 øre av den sjokoladen vi betaler ti kroner for, ifølge The Independent. Selv en dobling av denne andelen vil neppe være nok til å friste nye generasjoner til å dyrke kakaobønner.

Tvinges ut. – Det er viktig at også ansvarlige norske importører bidrar til at bonden får godt nok betalt til å dekke grunnleggende behov. Hvis prisene på råvarer som kaffe og kakao blir for lave, tvinges mange småprodusenter til å finne på noe annet for å overleve. Dermed mister industrien tilgang til råstoffet sitt, påpeker daglig leder Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel.

Han berømmer norske sjokoladeprodusenter for økt vilje til å støtte rettferdig handel. Blant annet har Nidar inngått avtale med en organisasjon for rettferdig handel, UTZ, for å sikre at all deres kakaomasse er sertifisert etter etiske kriterier innen utgangen av 2015. Avtalen skal gi bedre inntekt og levekår for kakaobøndene i Elfenbenskysten.

– Det er steg i riktig retning at bransjen tar større ansvar for at arbeids- og produksjonsvilkår holder en minstestandard. Det er ikke bare moralsk riktig, men også lurt for å sikre stabile leveranser til egen produksjon, sier Bondevik.

Elfenbenskysten. Problemene med bønder som gir opp er størst i Elfenbenskysten, det vestafrikanske landet som står for over 40 prosent av verdens kakaoproduksjon. Tendensen er at unge mennesker søker inn mot byene, og småbønder går ofte over til gummiproduksjon, der prisene er mer stabile.

– Det er et stort problem at kakaobøndene får altfor lite betalt i forhold til arbeidsinnsatsen. Vi trenger en lønnsomhet som gjør at bonden tror på framtiden og velger å investere i nye planter og bedre avling, sier Dag Kjetil Øyna.