11. juni i år i Genève erklærte WHOs generaldirektør, Margaret Chan, svineinfluensaen for en pandemi. Det betød enorme økonomiske gevinster for legemiddelindustrien. Det som ikke kom fram var at flere av rådgiverne WHO har brukt sto på lønningslistene til legemiddelselskapene.
Dette er meget uheldig, sier sjefredaktør i Dagens Medisin, Lottelise Folge, til Vårt Land.
Milliardindustri. Gjennom rådgivere WHO har brukt (se faktaboks) var industrien med på å påvirke beslutningen om at svineinfluensaen er en pandemi og at vaksine er nødvendig. Det melder danske Dagbladet Information.
Investeringsbanken JP Morgan har beregnet at legemiddelindustrien i år vil motta vaksineordre for opp imot 62 milliarder kroner. En stor del av denne omsetningen skyldes WHO sin beslutning.
«Bekymringsverdig». Mange av medlemslandene, blant annet Norge, har kontrakter med de store legemiddelselskapene som forplikter å kjøpe vaksine om en pandemi bryter ut. Svineinfluensaen har hittil kostet over 6.000 mennesker livet, mens vanlig influensa koster rundt en halv million mennesker livet, ifølge WHO.
Noen av de tilsynelatende upartiske forskerne som WHO benyttet seg av, er imidlertid betalt av firmaene som produserer vaksine.
Dobbeltrollene er problematiske, mener professor Tom Jefferson, epidemiolog ved Cochrane Center i Roma.
Det er bekymringsverdig at mange av medlemmene i WHOs komiteer skriver under med andre titler, selv om de faktisk representerer legemiddelindustrien, sier han til Dagbladet Information.
Stoler på WHO. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen er ikke overrasket over at temaet kommer på dagsordenen. Han sier at det er en kjent problematikk at de beste fagfolkene, både i Norge og verden, i tillegg til å arbeide for anerkjente universiteter, arbeider på si for legemiddelindustrien.
Vi velger å stole på at WHO håndterer dette på en profesjonell måte, og at man klarer å skille mellom fagpersoner som er egnet til å gi råd, og de som ikke er det, sier han til Vårt Land.
Larsen etterlyser åpenhet rundt slike forhold, og sier at moderne medisin er en stor økonomisk industri med sterke interesser.
Disse interessene må vi forsøke å ta høyde for, sier han.
Dårlig rykte. Redaktør Folge mener legemiddelindustrien har hatt et dårlig rykte i mange år, og at denne avsløringen kommer ubeleilig. Hun påpeker at industrien i Norge er flinke til å være åpne om eventuelle interessekonflikter.
Folge mener det er «meget alvorlig» at WHO ikke kan svare for seg i denne saken, og mener organisasjonen ikke står fram som noe godt eksempel for medlemslandene.
Daglig leder i Norsk Farmasøytisk Selskap, Rønnaug Larsen, mener det ikke nødvendigvis er problematisk.
Det er vanskelig å unngå linker mellom legemiddelindustrien og helsemyndighetene fordi det er få eksperter, sier hun.
Hun påpeker at forskere som får penger fra legemiddelindustrien ikke nødvendigvis er kjøpt og betalt av industrien. Larsen mener det er avgjørende at myndighetene får vite om slike bindinger.
Vurderer rutinene. WHOs talsmann, Gregory Härtl, mener det er helt naturlig at legemiddelindustrien deltar i WHOs møter.
Alle har noe å bidra med i denne prosessen, industrien, frivillige organisasjoner, og profesjonelle deltakere, så vi kan samle informasjonen, sier han til Dagbladet Information.
Han påpeker at legemiddelselskapene ikke kan stemme, at de ikke har noen innflytelse på utfallet, og de kun kan uttale seg dersom de blir spurt. WHO vil nå undersøke mulighetene for å offentliggjøre finansielle opplysninger.
