– I fjor tørket elven inn for første gang noensinne. Folk måtte begynne å lete etter vann andre steder. De tok med seg våpen, gikk på leting etter vann og kunne begynne og slåss for en liten dam. Dette skjer også andre steder i Kenya, forteller Joseph Kones fra Kenya.
Flere væpnete konflikter. Han frykter flere væpnede konflikter i Kenya, fordi vannet blir borte for bøndene.
Kones er selv bonde i Kaporuso i Bomer-distriktet. Elven som tørket inn er en av sideelvene til Mara-elven, som vanner nasjonalparkene Serengeti og Maasai Mara.
Tørker Mara-elven inn, får det konsekvenser for turistnæringen – Kenyas største inntektskilde. Nasjonalparken Serengeti ble nylig kåret til ett av verdens sju nye underverk.
– Folk kan gå og finne vann, men hva med villdyrene? Hvis elven tørker inn, kan vi bare glemme underverket, fastslår Kones.
Jordbruk er sjansespill. Nå aner ikke bøndene i Kaporuso lenger når de skal så. Klimaendringene fører til at regnet kommer uregelmessig.
– Dette er egentlig et fruktbart område med god jord, men vi er avhengig av regn. Nå er det å så korn det samme som å prøve lykken. Du vet aldri om det vil regne eller ikke. Du bare planter, og er du heldig høster du også, forteller Kones.
Stadig flere mennesker må få matvarehjelp fordi avlingene slår feil. Det er de siste fem årene han har sett problemet ekspandere.
Kaporuso ligger 2.500 meter over havet, og malaria har aldri vært et problem før. Nå har varmere klima ført malariamyggen til nye beitemarker, og Kaporuso er intet unntak lenger.
– Ta heten til retten. Kenyanerne kan gjøre sitt beste for å bøte på skaden, men kan ikke reversere klimaendringene, påpeker Kones.
– Om vi planter et tre, hva hjelper det? Dere forurenser mer enn oss. Utviklingsland og industriland bør gå til retten og diskutere hvor stor andel hver av partene skal bidra med, konstaterer han.
Klimaendringene er tredje verdenskrig, mener bonden.
– Industrilandene bør slutte å krige med våpen og heller føre krigen mot global oppvarming, konstaterer han. Tusenvis av mennesker dør som følge av flom og det er ingen forskjell på det og å dø av et geværskudd, fastslår han.
Industrilandene må redusere klimagassutslipp hos seg selv og plante trær i Afrika, mener Kones.
– Ikke bare ordinær treplanting, men også kommersiell treplanting. Fordi folk er fattige her, hogger de trær for å selge veden. Rike land bør bidra til å gi dem et alternativ. Som å plante avokado og mangotrær som både kan dekke marken og bære frukt befolkningen kan selge, forklarer bonden.
Flommer. Også Kenya er rammet av flommen som akkurat nå driver hundretusener på flukt på det afrikanske kontinentet.
– Nå har vi også problemer med flommer i Kenya, og det har jeg aldri før trodd kom til å skje. Før hadde vi regntid i april og mai, men nå har vi også store mengder regn og flommer i januar og februar, konstaterer Kones.
Skylt vekk. I Kaporuso har rovdrift på skogen sammen med de kraftige flommene ført til at bøndenes jorder er skylt vekk. Vannveiene er også så utvidet av flommene at vannet renner bort så fort regnet har falt, og blir ikke liggende og fukte jordsmonnet lenger. Kones sitter i styret for Mara River Water Organization, som prøver å redde elva Mara fra å tørke ut som følge av klimaendringer. Den forsøker også å hjelpe bøndene med å få tilbake det fuktige gode jordsmonnet.
Kones' gård fungerer som et pilotprosjekt og forbilde for andre bønder i regi av WWF. Han driver blant annet med treplanting og bygger terrasser for å holde på vannet i jordsmonnet så lenge som mulig. Akkurat nå er han i Oslo for å holde foredrag på seminaret «Klima sett fra sør».
