Ved inngangen til 2009 ba FN om syv milliarder dollar i humanitær bistand til områder med langvarige humanitære kriser. I løpet av årets første halvdel har det blitt behov for ytterligere to milliarder til å dekke akutte situasjoner. Ikke engang etter tsunamien i 2005 var behovet like stort. Det kommer fram av nye tall som Vårt Land har fått tilgang til fra til OCHA, FNs organ for koordinering av humanitær bistand.

Dette er bekymringsverdig. Det er all grunn til å ta tallene fra OCHA på alvor. Hvis man legger de konfliktene vi har sett blant annet på Sri Lanka, i Pakistan og på Gaza sammen med mat- og finanskrise og økningen i naturkatastrofer, dannes et dystert bilde, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Han frykter at finanskrisen vil få rike land til å stramme inn på bistandsbudsjettene sine, og at det vil gå ut over den humanitære krisehjelpen.

Nå hviler et stort ansvar på verdens rike land, sier utenriksministeren.

Turbulens. Allerede ved inngangen til 2009 lå dette an til å bli et år med rekordhøyt behov for humanitær bistand. De syv milliardene som FN ba om var dobbelt så mye som det ble bedt om ved begynnelsen av fjoråret. 2008 viste seg å bli et turbulent år, som nå kaster skygger langt inn i 2009. Hele tolv ganger måtte FN i fjor be om ekstra nødhjelp til bestemte områder. Politisk uro i Kenya, krig i Georgia, jordskjelv i Kina og syklon i Burma var bare noen av krisene som rammet. Helt på tampen av året begynte den israelske krigføringen på Gaza.

Det er de palestinske områdene som i år mottar nest mest nødhjelp. Sudan er øverst på listen, med behov for to milliarder dollar. Madagaskar er landet som får dekket minst av behovene sine i forhold til hva det bes om, etterfulgt av Zimbabwe og Kenya.

Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, merker godt at behovene øker.

Det er noen tunge, ved­varende kriser som vi ikke får løsning på, slik som i Sudan, Somalia og Kongo, samt matunderskuddet i Kenya. Så har vi i tillegg fått spesielle situasjoner på Gaza og i Pakistan, sier Sommerfeldt.

Han deler Gahr Støres bekymring for tilgang på nok midler.

Det er ingen tvil om at finanskrisen har slått inn. Det merker vi i det internasjonale kristelige nettverket vi er med i. Overalt kommer det signaler om at regjeringer kutter i bistandsbudsjettene.

Økte gaver. De gode nyhetene er at den markante økningen i behov så langt følges opp av økning i donasjoner. Hittil i år har stater, humanitære organisasjoner og privatpersoner dekket 49 prosent av nødhjelpsbehovet. En så stor prosentvis dekning har man ikke sett tidligere. Ved slutten av 2009 beregner OCHA å ha fått inn rundt 70 prosent av det som trengs. Slik har det stort sett vært de siste årene.

Hva kan Norge gjøre i denne situasjonen, utenriksminister Gahr Støre?

Norge er allerede en stor giver av humanitær bistand og det skal vi fortsette med. Vi vil samarbeide enda tettere med de humanitære organisasjonene og deres samarbeidsorganisasjoner som sitter på den lokale kunnskapen.